Dostojevskij faller langt utenfor det jeg vanligvis leser; hver gang jeg har lekt med tanken om å ta fatt på bøkene hans har de blitt lagt til side til fordel for annen litteratur som gjerne er mer tilgjengelig i sin form. Og jeg har lenge villet lese ham, for jeg er opptatt av russisk historie og elsker St.Petersburg. Så ved en tilfeldighet fikk jeg Forbrytelse og Straff i gave, min aller første lydbok. Jeg nærer en slags fordom for mediet, men det er en annen sak. Jeg begynte å høre på den mens jeg jobbet i mørkerommet, der tiden gjerne går tregt, og jeg er nå vel halvegs i boken. Jeg liker den svært godt, og har klart å "brenne" etpar bilder som følge av at jeg mistet tiden helt i de glovarme avenyene i Raskolnikovs St.Petersburg. Men jeg merker ofte en takknemlighet over at jeg slipper å lese de omtalte lange dialogene selv, jeg kan enkelt forestille meg hvordan andre bøker ville virke mer fristende om jeg måtte stave meg gjennom alt selv. Det er mye lettere å henge med når denne jobben blir gjort for deg, og skogen av karakterer blir lettere å holde rede på via det lille snev av skuespill oppleseren vever inn i teksten. Og bakteppet for historien gjøres for meg levende ved at jeg har vært i den byen, og vet litt om russisk historie og forhold. Så min hestekur for deg består i å lese en tykk bok om russlands historie mens du er på ferie i St.Petersburg (der kan du også besøke Dostojevskijs leilighet, som er et museum), og så ta fatt på lydboken når du kommer hjem.
Viser 1 svar.
Omfattende forberedelser du anbefaler, men takk for kostelig og godt innspill!