Bokelskere.no

Du sier: "Mitt problem: Endeløse dialoger, langt mellom gode skildringer som knytter karakterene til et levende miljø"

Når jeg leser Dostojevskij er det er det nettopp det motsatte som virkelig gir meg glede av å lese det. Måten han får meg til å føle et miljø og en stemning på, uten å beskrive det med ord. Jeg virkelig føler stemningen i rommet uten at han har skrevet et eneste ord om hvordan den er med dumme klisjeer. Og bildene han maler av St. Petersburg(uten å bruke spesielt mye tid på å beskrive det), tar meg tilbake 100 år tilbake med et trylleslag.

Det at han tar seg god tid er jo en av hans store styrker. Som i De Besatte, der karakteroppbyggingen strekker seg over hundrevis av sider, føler jeg at den ikke kunne vært en side mindre.

Å si at Dosto ikke er en god historieforteller er som du sier å banne i kjerka, ja. Men vi kan vel sies enig om at han er en annerledes historieforteller, og at han ikke er for alle.

Når du spør om modus, så leste jeg de fire store av Dosto når jeg hadde veldig god tid. Las ca 100 sider for dag, og tok notater.

Anbefaler deg å prøve deg på Dobbeltgjengeren. Den er betraktelig kortere en de store, og er full av humor og spissfindigheter.

Lykke til!

Ja, kanskje det er en idè, å prøve seg på en av de kortere romanene først. Takk.