Er nysgjerrig på denne siden jeg har sett Hanekes iskalde gufs av en filmatisering, men i denne tråden finner jeg ikke en eneste begrunnelse for hvorfor boka er er så skrøpelig. En eller annen sa en gang noe sånt som at hvis man treffer alle med kunsten sin så har man mislykkes, og all motstanden her gjør meg i grunn bare mer nysgjerrig. For øvrig interessant hvor rasende alle nyere forfattere fra Østerrike er, de fråder ut antipatier og særlig ofte virker disse å være rettet mot den østerrikske (u?)kultur.
Viser 4 svar.
"Rasende" er neppe en dekkende karakteristikk på denne. Jeg tror ikke jeg heller har lest den helt ut, men gav opp hovedsakelig på grunn av innholdet. Hovedpersonen lever et nitrist liv sammen med sin mor, gledesløst, følelsesløst, grått og patetisk - uten noen signaler i teksten om at dette skal endre seg i løpet av handlingen. Ingen dialog såvidt jeg kan erindre, ingen tegn til samhandling med andre mennesker - nei, huttetu! Iskaldt gufs - ja, absolutt. Mulig at filmen kan hjelpe til å skape andre bilder enn dem jeg så for mitt indre blikk, - men for meg var det en tvers gjennom frastøtende leseopplevelse. Men prøv!
Denne boka har jeg prøvd meg på flere ganger. For meg var det en prøvelse å prøve å fullføre den. Jeg klarte bare ikke å forstå at noen kunne befinne seg i en så nitrist tilværelse og ikke klare å gjøre noe med det. Ble sur og sinna når prøvde å lese boka. Nå har jeg klart det. Og jeg synes boka er god, på bakgrunn av det jeg slet med tidligere. Jeg slet nå også, men var innstilt på å fullføre. For meg er boka god, fordi den klarer å beskrive et liv så håpløst at man ikke enser noe håp for hovedpersonen som er så ødelagt av moren sin. Det var vanskelig for meg å lese boka. Men når en bok får meg til å tenke og irritere meg så mye i ettertid at jeg grubler over innholdet, så må det jo være noe med den som er bra?
Selv om jeg kan være enig i at det også var en frastøtende leseopplevelse, så har jeg tenkt alt for mye på boka etter at jeg leste den ferdig, til å si at det er en dårlig bok. Det er gode bøker som får en til å tenke er det ikke?
Jo. Gode bøker får oss til å tenke. Den delen av boka jeg fikk lest, gav meg en god del tanker, men samtidig også en fornemmelse av at denne miseren er det ingen vei ut av. Her hadde jeg følelsen av at situasjonen ikke ville endre seg i løpet av fortellingen. Om du fikk en annen opplevelse, vil jeg gjerne høre mer om det. Kanskje burde jeg gi boka en sjanse til?
Det er en grotesk fortelling, men jeg tror jeg ville gitt den en sjanse til ... Jeg prøvde utallige ganger, og fikk det først til når jeg satt i en strandstol og hadde det helt ypperlig. Da kunne jeg tåle en så nitrist fortelling, uten at jeg ble smådeprimert av å lese boka. Så du bør ha god tid, mye godt humør og være i "flytsonen" nå du leser den. Da opplever du kanskje det samme som jeg gjorde da jeg fullførte den. Nå har jeg faktisk lys til å lese den igjen, fordi jeg føler at boka har mer å fortelle ... men det må bli i en lang og solfylt ferie.