Bokelskere.no

Godeste Sisyfos ... her bruker du symbolik for å forklare at du ikke liker symbolikk.

Dessuten ... Sisyfos som ruller en stein er etter det jeg forstår symbolikk.

Og Picasso brukte jo symboler hele veien. Poenget er at symbolikken ikke skal forklares, den bare ligger der mellom linjene. Så er det opp til leseren å velge hvordan/om hun vil tolke bildene.

Det finnes forfattere som er elitære og bruker symboler mye og gjerne symboler som forutsetter forkunnskap som ikke er vanlig å ha, og det finnes forfattere med mer moderate bruk av symboler som er tilgjengelig for de fleste.

Så, for å ta Sisyfos litt i forsvar i den grad han trenger det, det går an å mislike det første men like det andre.

Jeg er heller ikke så begeistret for den første typen forfattere, men jeg har et profilbilde som jeg bevisst har valgt, og som forutsetter kunnskaper som ikke mange har for å forstå, så jeg er litt selvmotsigende jeg og, jeg tror neppe at det skiller meg spesielt ut fra resten av menneskeheten. ;)

Les gjerne hele diskusjonen! Litt lei av å bli misforstått i dette, hehe. Jeg har ikke hatt annet poeng enn et ønske om å forklare hvorfor symbolikken og de ravende tolkninger som ofte følger i kjølvannet av den, ikke alltid faller i smak hos undertegnede. Smak er det eneste som er interessant å diskutere, bastante påstander om sannhetsgestalt er derimot kjedelig. Selvsagt kan du si at Picasso brukte symboler dersom du ønsker å tolke dem som det. Sisyfos' evige byrde er et symbol som i den konteksten jeg har hentet det fra er gjort rede for og knyttet til teksten, og da har jeg, som jeg mener å ha sagt noen ganger nå, ikke problemer med det. Fyr på folkens, la ikke meg stå i veien!

Spørsmålet er kanskje om vi bør snakke om forskjellen på god og dårlig metaforbruk. (Nei, ikke meta-forbruk) Selv foretrekker jeg å gumle i meg metaforer fremfor å bli foret med adjektiver og adverb.

Når det gjelder metaforer så fremgår deres betydning ganske klart av sammenhengen, hvis man kjenner referansen som benyttes. De er til for å berike en bestemt skildring. Symboler, slik jeg snakker om symboler i denne sammenhengen, er noe som dukker opp i teksten og på grunn av konteksten de er plassert inn i blir tillagt en større og viktigere betydning av fortolkeren. Regn blir død fordi hovedpersonen tenker dystert om livet mens det plasker ned, skjønt det kanskje ganske enkelt er slik at regnet har det med å trekke oss inn i melankolske tankebaner, og kampen mot en svær fisk, ja, den jævla fisken igjen, gjøres til symbol på livets viderverdigheter, og man overser at det i den bestemte konteksten og fortellingen faktisk er nettopp det den er, og at dette kan være effektfullt nok i seg selv. En fæl person blir djevelen, som om ikke det var ille nok at personen var fæl. Når en hest får en bombe i huet i Picassos maleri skulle dette være dramatisk nok uten at hesten må bety noe helt annet.

Banale eksempler tatt fra toppen av et travelt hode, men kanskje gjør jeg meg bittelitt mer forstått før jeg eventuelt gyver løs på neste svar. Symbolikken og dens påfølgende tolkninger blir ofte livsfjerne og abstrakte forklaringer uten noen direkte kobling til tekst eller bilde.

Som ukyndig blir jeg allikevel litt revet med når du forklarer symbolbruk på denne måten. Fisk betyr ditt og regn.., ja det er jo litt trist, men hva i huleste, dette må jo være litteratur for viderekommende du snakker om. En må da kunne lese om fisk uten å måtte tolke det som annet enn det er? Da skjønner jeg selvfølgelig frusterasjonen din. Blir slitsomt hvis en skal lete etter doble betydniger i alt en leser.

Det hadde sikkert vært lettere å følge diskusjonen hvis en hadde brukt et verk med utpreget symbolbruk som eksempel. Ser for meg ut som om aktørene har litt forskjellig oppfatning av dette med symboler. Sier jeg som sliter med Hamsun hehe.