Dette er kanskje den fineste boka i trilogien til Espedal. Samlingen med kjærlighetsbrev mot slutten av denne boken gjør meg stum av beundring. Går det an å skrive så bra? En katten og musen-lek med ord, det blir en opplevelse i seg selv. Og så tematikken: Må man leve alene, kan man leve sammen? Sorg. Ansvar. Arbeid. Og en spennende åpning, det handler om boksing og slossing, en aggresjon veldig fremmed og spennende for en rolig bokleser som meg.