Jeg er mest forundret over hvor lite som skal til for å få utgitt bøker i Norge. "Kristian klausen" er jo nødt til å være ett eller annet kunstprosjekt av en eller annen gruppe skribenter; jeg er helt fengslet av at novelledebuten (den skrekkelige thomas bernard "kopien" Måltidet i Emmaus) liksom skal være skrevet av samme forfatter som denne boken her (ett helt sprøtt forsøk på å legge claude simon til norsk samtid, seriøst, jeg har aldri vært vitne til maken til språk/rytme/bilde stjeling), og selv om boken har glimt av kreativitet, fremstår jo dette som venstrehåndsarbeid, eller "slurvete" arbeid av langt dyktigere skribenter. Er det fritt frem å bare stjele andre forfatteres klær, og så blir man utgitt? Er dette ett kunstnerprosjekt som vil sette søkelyset på norske redaktører?
Viser 1 svar.
Enig i at terskelen for å få utgitt bøker av og til er lav (eller snarere ikke-eksisterende), denne boka er rett og slett dårlig. Plottet er uinteressant, historien har ingen moral (eller i beste fall en svært tvilsom en) og språklig sett skjemmes den av unaturlig lange setninger og irriterende gjentakelser (hvor mange ganger er det egentlig nødvendig å si at han jobber på Røyken videregående skole?).
Vaskeseddelen bak på boka avslutter med å si at
Akilles er en roman om kroppsøving, impotens og gresk mytologi.
Til en viss grad stemmer dette, men det er bare et eneste sammensurium og følgende ord ble (med vilje?) utelatt: pervers kikking og snikfotografering...