Bokelskere.no

Trafikklys, ja, haha. En ting til: penger. Og en ting til: alle ord i alle språk (hørt om semiotikk ?;))

Yepp, og signifikater og signifikanter mm., men det er så lenge siden at jeg nok ikke kunne gjøre rede for noe særlig Saussure, syntes det var ganske vanskelig den gang da. Likevel henger det vel igjen en slags rest-kunnskap i bakhodet et sted som dukker opp av og til...

Huff, Saussure ja! Du bragte jo de røde lysene på banen, jeg lurte litt på om det var bevisst. :)

Jeg skal ikke forstille meg å kunne så mye om dette, noe sier meg at dette er mer goofy duck's område. Hvis jeg ikke husker feil så betydde jo ikke rødt lys stopp uten videre for Saussure, det betydde stopp fordi grønt lys betydde kjør. Han hadde et poeng med dette, så jeg forenkler og utelater sikkert mye, men jeg husker ikke så mye mer.

Men skal vi kunne diskutere litteratur i fellesskap her, så tror jeg vi er best tjent med at rødt lys=stopp, så alle kan forstå. Og symbolikken i de fleste bøker er etter min mening ikke så mye mer komplisert enn dette.

Men, det finnes forfattere som er elitære og bruker symboler mye og gjerne symboler som forutsetter forkunnskap som ikke er vanlig å ha, og det var disse jeg oppfattet at Martin Krogh ville ta opp, ikke de vanlige forfatterne og deres mer moderate bruk av symboler.

Helt enig i at rødt lys må bety stopp. Trafikklyset var faktisk det første jeg kom på som eksempel, jeg husket ikke at Saussure hadde sagt noe om det, men den underbevisstheten...

Enig i det du sier om symbolikk også, og at det finnes forfattere som bruker symbolikk som går undertegnede hus forbi eller der man bare blir sittende å lure. Har nok en tendens til å bli nysgjerrig på denne typen symbolikk i stedet for irritert, dvs irritasjon kan jo også være en virkning av det man leser som kan være fruktbar. Ser at Martin Krogh er inne på noe tilsvarende i innlegget sitt nedenfor. Da kan det dukke opp karamellanske tolkninger som muligens vil virke vel fantasifulle for for andre, men meg har det gitt en opplevelse. Jeg er veldig glad i lyrikk, og man orker kanskje ikke denne irritasjonen i en hel roman, i noen diktstrofer derimot kan det være forfriskende. Jo mer jeg tenker på det, det er nok på grunn av lyrikk-lesingen at jeg går sånn i forsvar for symbolet.

Jeg greier fortsatt ikke å komme på noe flere eksempler på roman som Ann Christin etterlyser over her. Må nok snarest få lest Heart of Darkness og Moby Dick som står så jomfruelige i bokhylla. Viser ellers til mitt syn på hester i innlegget mitt nedenfor :)

Både semiotikk og semiologi, ja, men nå beveger du deg over i filisofiens verden, jeg ser ikke hvor relevant det er i denne sammenhengen. Det hadde i alle fall blitt forferdelig slitsomt å diskutere litteratur med utgangspunkt i semiotikk. :)

Vi bruker nok begrepet symbolikk mer ubegrenset av fag her, kanskje det hadde vært mer korrekt å bruke begrepet symbolisme, men det betegner jo og en egen avgrenset del av litteraturen?

Men, en presisering av hva vi mener med et begrep er alltid et godt utgangspunkt for en diskusjon.

Det var det ,ja ..;) Jeg tenkte å forklare hva jeg mener, men hvis jeg gjør det, så blir det altfor mye fjas og mas og svada og, hm, "angrep", så.. I let go ;) Been there, done that...