Godt skrevet, og du, jeg tror vi egentlig er ganske enige, kjedelig nok, hehe. For dette er jeg helt med på: "Hvis vi da kan diskutere dette, med utgangspunkt i teksten, der vi dessuten alltid drar med oss det vi har av livserfaring, kulturforståelse, alt vi har lest før, alt dette som vi aldri kan legge helt fra oss, bidrar vi egentlig til tekstens egenverdi, vi besudler den ikke. "
Klarer man dette kan symbolikk, intensjonal eller ei, definitivt være interessant å diskutere. Jeg er en stor relativist selv, og hovedpoenget mitt, som jeg kanskje selv ikke innså før jeg hadde skrevet et par innlegg om dette, er at symbolikken og oppdagelsen av den altfor ofte gjøres til hovedmålet for tolkningen, uten at man tar opp disse spennende spørsmålene som alltid begynner med hvordan og hvorfor.
Sist sett
