Det er faktisk en veldig merkelig opplevelse å lese ‘Korea’. Tidvis rører fortellingene meg så dypt at jeg må ta små pauser, og jeg forstår egentlig ikke helt hvorfor. Det er noen setninger innimellom som gjør at små ord får stor slagside. Mæhle skriver med et blottlagt språk, han virker uredd i forhold til å skrive så nært, direkte og åpent. Han tar en slags risiko ved å gjøre det, han blottstiller seg på en måte som er ulikt andre norske samtidsforfattere (som jeg har lest). Det er kort vei mellom fortellingen, språket og følelsene – det er ikke kjølig og distansert med et tilbakelent, catchy språk. Det er nært, beina på bakken, henda i jorda – det er en veldig liten distanse mellom meg og de personene det skrives om. Det liker jeg veldig veldig veldig godt.
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/02/17/korea-lars-maehle/
Viser 1 svar.
Dette er mitt første møte med en novellesamling så jeg har ikke annet å sammenligne med enn min opplevelse og mitt møte med bok og forfatter.
Forfatteren Lars Mæhle er fra Sunndalsøra og novellene har sin handling derfra.
Dette er noveller som alle handler om kjærlighet, følelser og dramatiske hendelser i livet til hovedpersonene i novellene.
Novellene er godt skrevet og har god handling. Jeg savnet en slutt på novellene siden de alle slutter brått med mange ubesvarte spørsmål.
Den siste novellen fletter de forskjellige historiene og menneskene sammen. Dermed får man også svar på mange av de spørsmålene man satt med etter hver novelle.
Jeg føler at jeg har lest en roman, mer enn at jeg har lest mange enkeltstående historier.
Denne novellesamlingen likte jeg fordi språket var utrolig fint. Den er på nynorsk og det liker jeg godt å lese. Novellene var menneskelig og troverdige.
Dette var en fantastisk start på mitt mål om å lese noveller.
Terningkast 5.
Sist sett
