Jeg har funnet bøkene om Markus og Sigmund riktig fornøyelige tidligere. Jeg humret litt over denne også, men synes kanskje den var litt kjedeligere. Sigmunds prosjekt for Markus i denne boken er sjakk, og det blir litt mye av akkurat det synes jeg. Jeg har imidlertid stor sans for karakterene Sigmund og Markus og samspillet mellom dem. En sterk firer vil jeg si.
Viser 4 svar.
Jeg er midt i målgruppa! Elsker alle Markus-bøkene; Spesielt Markus og Diana.
Markus er konge synes jeg er minst like god.
Det er lenge siden forrige Markusbok kom, og det var koselig og "møte" alle igjen. Men, så er jo jeg yngre og oppfatter bøker anderledes.Smak og behag:D
:O)
Jeg har forresten forsøkt å sende deg et svar vedrørende din forespørsel om "Dødslekene", men fikk hele tiden feilmelding. Jeg kan jo forsøke igjen nå. Dødslekene er den første boken i en serie på ialt 3. Den er kjempespennende men ganske så rå og voldelig. Og så tar den dagens TV-reality i alle varianter helt på kornet. Hvis du ikke er altfor lettskremt, så synes jeg du skal ta sjansen på å lese den.
Jeg har noe helt forferdelig lyst til å lese den (dødslekene), men så er jeg litt husredd(!). Jeg synes det er gøy med spennende bøker, men jeg tenker liksom; "Tenk om boka er litt for tøff og jeg ombestemmer meg og skulle ønske jeg aldri hadde begynt på den!?" Men så tenker jeg også; "Kanskje det er verdt det?"....Dette er virkelig et spesielt "problem"...B-D
Eg er veldig enig med deg i di vurdering av boka. Eg er også ein stor fan av Hagerup sine Markus bøker, men denne nådde diverre ikkje heilt opp mot dei andre. Eg føler at samspelet mellom karakterane var meir kunstig enn tidlegare, og temaet sjakk er vel heller ikkje det mest interessante. Eg føler også at ein del av karakterane var litt oppbrukte - fleire stadar gjennom boka tenkte eg: "dette har eg lese før". Likevel var det ei grei bok, med ein del morosame episodar.
Sist sett
