Men dagens oversettere viser ofte mer pietet overfor teksten enn tidligere tiders. Det er akkurat kommet en artikkel om dette på http://oversetterblogg.blogspot.com/ Der har jeg lagt inn en kommentar med sitat fra Erik Egebergs artikkel. Jeg kan forresten ta sitatet her også: "(...) norsk skulle være et kjekt og greit sprog med mange punktumer og få bisetninger. Tar man Thomas Christensens versjon av Ivan Turgenevs roman Røk (1948), møter blikket disse åpningssetningene: «Det var i Baden-Baden den 10 august 1862. Foran det kjente kurhus trengte folk seg sammen.» Skal det oversettes så nøyaktig det lar seg gjøre, får man imidlertid noe i likhet med følgende: «Den 10. august 1862 ,klokken fire om eftermiddagen, trengte en masse folk seg sammen foran den velkjente «Conversation» i Baden-Baden.» Den lange, rolige russiske setning er altså kuttet opp i to kortpustede norske, og de er gjort enda snauere ved at både det ene og det andre rett og slett er kastet ut av teksten. Det går i litteraturen akkurat som i hjemmene,hvor alt gammelt krimskrams -prismekroner, palmer, pomponger og pidestaller – skulle på dør og erstattes av noen ganske få funksjonelle sitte- og spisegreier, helst i lys bjerk."
Viser 1 svar.
Ok, det vil si at nyere oversettelser er mer tro mot orginalen når det kommer til eldre russisk litteratur og andre eldre romaner.
Javel, det var nyttig å vite for jeg har ikke vært nøye på alderen på boka jeg leser av f.eks. Dostojevskij. Det er ikke sikkert jeg vil bli det i fremtiden heller. Kommer jeg over ei ulest gammel Dostojevskij bok er den kjøpt som et skudd :) Vil det også si at de ikke bytter ut alle eldre ord med moderne? At en divan fremdeles er og blir en divan?
Sist sett
