Bokelskere.no

Jeg har bestandig vært så nøye med at bøkene mine skal se så pene og ubrukte ut, bokhyllene skulle være like plettfrie . Med bøker på rekke og rad. Og hvis jeg måtte låne bort en bok, grøsset jeg over hvordan den kunne bli behandlet. Glemmer aldri da mannen min sølte kaffe på en av mine yndlingsbøker, og han glemmer det nok heller aldri..... Men nå har jeg roet meg , blitt eldre kanskje ?. Nå liker jeg hyller med personlighet, hvor man ser " lykkelige " bøker. Men den aller største forandringen , som jeg virkelig gleder meg over, er at jeg noterer i bøkene. Ikke alle , men har jeg lest en god bok som har mange bra sitater, noterer jeg dette sitatet i boka. Når jeg leste boka og hva jeg da syntes om den , skriver jeg også , i boka. Ellers fikk jeg et tips her inne , en bokelsker fortalte at hun ber de som låner bøker av henne, om at skal notere navnet sitt , når de leste boka , og en liten annmeldelse av den. det har jeg begynt med også . Kjempehyggelig hvis flere skriver i samme bok.

Veldig enig med deg Tilla. Tidligere var jeg så nøye med bøkene mine. De skulle alle være plettfrie, uten bretter og flekker.
De siste årene har jeg begynt å bruke bøkene mine på en annen måte. Nå lager jeg eselører der jeg finner sitater jeg liker, jeg lar omslaget sitte på når jeg leser og det går helt greit at det blir litt krøll på det. Jeg er både mer glad i bøkene mine nå og syntes de er finere for nå er det også sjel i dem. De er lest og de er brukt :)

Noen bøker er pyntegjenstander. Bøker jeg har "arvet" av mormor, eller andre gamle eller spesielt fine bøker forblir helst så fine de kan.

Men "bruksbøker", paperbacks, fagbøker, bestselgere og nyere utgaver av klassikere, de skriver jeg gjerne i. Jeg finner også at jeg liker å plukke opp bøker som har blitt skrevet i tidligere, for å se hva jeg hang meg opp i. Hvilke sitat som er gulet ut eller understreket. Hvilke notater som står i margene. Det gir liksom leserunde nr.2 en ekstra dimensjon.

Min mor noterer oversettelser av ord hun slår opp i enkelte fremmedspråklige bøker, det har jeg som andre-leser også satt pris på.

Ideen om å signere og anmelde lånte bøker synes jeg var god. (men for all del, med blyant da).

Å notere i bøker; ja takk - dog med måtehold.

Jeg er ekstremt nøye når det gjelder mine bøker, jeg hverken skriver i dem eller lager eselører. Ikke engang pensumbøkene jeg leste da jeg studerte skrev jeg i, jeg brukte små selvklebende lapper for å markere hvor jeg kunne finne noe viktig, da kunne jeg notere på lappene. Måtte jeg av en eller annen grunn understreke noe brukte jeg fin blyant som jeg kunne fjerne etterpå.

Bøkene i hyllen min kan gjerne se brukt ut, spesielt pocketbøkene og de bøkene jeg har kjøpt brukt gjør jo det, grensen for meg går ved eselører og notater.

Jeg for min del virkelig "bruker" enkelte bøker. Streker under, bretter eselører, merker med markeringspenn, gjør notater bakerst og innenfor permene... Bøker er vel ikke pyntegjenstander?

Bøkene mine er ikke pyntegjenstander, men det er bare noe med de derre eselørene. En del av bøkene er jo ganske dyre og fortjener å bli behandlet pent. Fagbøker er en jo nødt til å bruke "opp", skrible og understreke, bare ikke eselører (!). :o)

hehe det kjenner jeg alt for godt.. Grøsser over hver gang jeg låner ut en bok.. Låner kun ut til folk jeg virkelig stoler på xD Også får de streng beskjed på og passe godt på den.. Alle veit hvor ømfintelig jeg er med bøkene mine :P

Så jah.. har nok ikke blitt voksen jeg.. Liker ikke æselører og kunne aldri drømt om og skrive i boka mi eller at andre skulle gjort det..

Selvom jeg ser det søte med navn og en liten anmeldelse.. Søtt det, men kunne aldri fått meg sjølv til det hehe

Kunne aldri skrevet i bøkene mine. Det blir bare helt feil for meg. Jeg kan til nød godta eselører, men er ikke glad i dem heller. Det er helt greit at bøkene ser lest ut, sånn blir det jo siden jeg har mye pocketbøker. Men skrift og sånt er fyfy for meg. Hadde noen skriblet i bøkene mine, hadde jeg blitt rasende faktisk. Men nå låner jeg konsekvent ikke ut ting lenger etter jeg fikk tilbake en dvdfilm med ekstremt mye riper i. Det som irriterer meg er at mannen min driver og legger bøkene åpne med teksten ned når han skal ha pause. Så bøkene blir helt misformet, jeg piller på han på det hele tida, men neida, det går ikke inn.

Hm, kanskje vi kan bytte mann Ingrid...

Nei, det er ikke moro å få tilbake ødelagte ting etter utlån.
Men jeg humrer inni meg når jeg leser om din irritasjon over mannen som legger boka sprikende med ansiktet ned! Syns jeg hører kommentarutvekslingene. -Og antagelig prøver du enda til å beherske deg mens du hveser mellom tennene ;o)

Hi-hi!!

Jeg er eselørenes dronning. Jeg drodler i bøker, underskriver - sliter dem ut. Hvis det gjelder en bok jeg har lest så mange ganger at den er utslitt, kjøper jeg som regel et nytt eks og begynner på nytt.

he he, ja da er i alle fall bøkene lest hos deg.

Jeg er ennå i den perioden der jeg blir helt panisk hvis noen lager eselører og bretter bøkene mine, liker best når de ser helt nye ut og står fint på rekke og rad i bokhylla. Så er jo jeg enda ung også. Men det å la andre lese boka for så å skrive en liten kommentar eller anmeldelse hørtes veldig kjekt ut. Lurer på om jeg ikke skal prøve det :)

Jeg gjorde det i fagbøkene når jeg studerte, de ser ut som fargekart! Men i mine "vanlige" bøker skriver jeg kun inn navn og år. Jeg tror jeg hadde fått hetta om noen hadde skrevet i finbøkene mine! gudhjelpemegforetstyrdethaddeblitt!!! Jeg klarer ikke å se et eseløre en gang. Sånn har jeg det. :o)

Leser jeg en vanvitting god setning, eller et avsnitt, markerer jeg med en strek i margen. Av den enkle grunn at jeg vil finne de fort igjen. Kaffeflekker og eselører finnes også i mine bøker.

Skjønnlitteratur er det sjelden jeg skriver noe i, mest fordi han jeg bor i sammen med lager så mye "styr" da....

Men fagbøker og de av "mine" bøker som ikke er ren skjønnlitteratur blir flittig skrevet i. Også jeg liker å streke under gode sitater, bruker ofte de første eller siste blanke sidene til en liten oppsummering; hvilke sidetall jeg kan finne de ulike tingene f eks.

Var nok mer opptatt av "rene" bøker før i tiden, men bøker skal BRUKES!

De som evt arver bøkene etter oss vil jo bli kjent med bokeieren også dersom de tar seg tid til å bla litt i bøkene våre:-)

ja det tenker jeg også, etterfølgerne våre. jeg har en bok etter bestemor med hennes notater, og det er hyggelig. Syns jeg ser henne der hun sitter.