Bokelskere.no

Ja, jeg forstår hva du mener, og har selv et ambivalent forhold til symbolikk. Ta f.eks. en av forfatterne Sisyfos siterte: Beckett. Jeg har sansen for Waiting for Godot, uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor. Beckett har vel heller ikke gitt noen "forklaring" av stykket, såvidt jeg har fått med meg. Det er spennende og fristende å tolke, men det er vel også en fare for at man bytter ut stykkets bestanddeler med noe de ikke er ment å byttes ut med. Men nettopp stykkets ugjennomtrengelighet gjør at jeg føler meg nødt til å tolke, tolke, skyve den faktiske handlingen til side. Jeg vil så gjerne forstå, men kanskje jeg bare lurer meg selv?

Når det gjeder Samuel Becket føler jeg at han forsøker å formidle en stemning, og at utover grunnstemningen i stykket er resten virkemidler som skal føles mer enn tolkes. Når jeg er i det mindre sympatiske hjørnet lurer jeg på om han ikke tok en Lennon, John Lennon har som kjent sagt at tekstene i en del av sangene hans var bare tøv uten noen mening overhodet. :)