Bokelskere.no

Kari og Kjell Risvik har nyoversatt ”Den store Gatsby”, se omtale på http://oversetterblogg.blogspot.com/

Flere klassikere er blitt nyoversatt de siste årene – for eksempel Thomas Manns Trolldomsfjellet (Der Zaubergberg) og Jane Austens romaner, men det er absolutt andre som kunne trenge å få sydd seg en ny språkdrakt. Kunne være artig å få noen kommentarer om behovet for nyoversettelser generelt.

Jeg fant forresten dette gamle nummeret av "Forfatteren: http://www.skrift.no/forfatteren/0203_Hele_nummeret.pdf Her skriver Erik Egeberg om nyoversettelser av Dostojevski og Per Qvale om sin nyoversettelse av Thomas Manns Der Zaubergberg (Trolldomsfjellet). Lesverdig om oversettelse før og nå!

Flott at du har lagt ut denne lenken til oss.
Jeg er en av de som liker å leser eldre bøker i eldre språkdrakt. Jeg vet ikke om jeg da går glipp av så mye av selve handlingen i bøkene, det er vel kanskje heller at de moderniserer oversettingen. Om det er alltid like vellykket, kanskje, vet ikke.

Ang. eldre russisk litteratur er det for meg en fornøyelse å lese de snirklete setningene, de mange høytidlige benevnelsene og faktene, om det er helt korrekt fra orginalmanuset vet jeg jo ikke. Jeg vet ikke om moderne ord vil passe bedre inn enn eldre. Jeg tenker på hvis Hamsun sine bøker skulle får et mer moderne språkform, hva da??
Selvfølgelig bør direkte feil i handlingen rettes opp og sikkert en del på språket, betydning av ord må endres hvis det har vært feil.
Jeg er vel kanskje konservativ i min verden og alt var så mye bedre før osv, men so what!

Men dagens oversettere viser ofte mer pietet overfor teksten enn tidligere tiders. Det er akkurat kommet en artikkel om dette på http://oversetterblogg.blogspot.com/ Der har jeg lagt inn en kommentar med sitat fra Erik Egebergs artikkel. Jeg kan forresten ta sitatet her også: "(...) norsk skulle være et kjekt og greit sprog med mange punktumer og få bisetninger. Tar man Thomas Christensens versjon av Ivan Turgenevs roman Røk (1948), møter blikket disse åpningssetningene: «Det var i Baden-Baden den 10 august 1862. Foran det kjente kurhus trengte folk seg sammen.» Skal det oversettes så nøyaktig det lar seg gjøre, får man imidlertid noe i likhet med følgende: «Den 10. august 1862 ,klokken fire om eftermiddagen, trengte en masse folk seg sammen foran den velkjente «Conversation» i Baden-Baden.» Den lange, rolige russiske setning er altså kuttet opp i to kortpustede norske, og de er gjort enda snauere ved at både det ene og det andre rett og slett er kastet ut av teksten. Det går i litteraturen akkurat som i hjemmene,hvor alt gammelt krimskrams -prismekroner, palmer, pomponger og pidestaller – skulle på dør og erstattes av noen ganske få funksjonelle sitte- og spisegreier, helst i lys bjerk."

Ok, det vil si at nyere oversettelser er mer tro mot orginalen når det kommer til eldre russisk litteratur og andre eldre romaner.
Javel, det var nyttig å vite for jeg har ikke vært nøye på alderen på boka jeg leser av f.eks. Dostojevskij. Det er ikke sikkert jeg vil bli det i fremtiden heller. Kommer jeg over ei ulest gammel Dostojevskij bok er den kjøpt som et skudd :) Vil det også si at de ikke bytter ut alle eldre ord med moderne? At en divan fremdeles er og blir en divan?

Jeg brenner sterkt for at Stefan Zweigs bøker skal bli brakt frem i lyset igjen! Mange av bøkene hans er allerede oversatt, og jeg vet ikke helt om tingen er å gi disse bøkene en ny språkdrakt. Derimot er jeg aller mest opptatt av at bøkene skal bli gjort tilgjengelige igjen.

Chaim Potok er en annen forfatter jeg har lyst til å nevne. Så vidt jeg vet er kun tre av hans bøker oversatt til norsk. Flere av bøkene hans burde bli oversatt!

Jeg vet for øvrig at det pågår et arbeid med å oversette alle Irene Nemirovskys bøker til norsk, men det går så alt for sakte ...

Har hørt så mye bra om Irene Nemirovskys at jeg har lenge ønsket å lese noe fra henne. Kom over din anmeldelse av boken David Golder på Bokkilden så den står nå på ønskelisten.