Først tenker man at vel, vel, ja, ja, dette er ikke all verden: en roman om et ungt par som kjeder seg og derfor begynner å gå på visninger. Etter hvert tar det mer karakter av en tragedie før det blir et psykologisk drama og en kriminalhistorie. Så når jeg først tenkte at dette var et sidespor, et venstrehåndsarbeid fra Saabye Christensen, så ble jeg etter hvert forledet til tro at dette var ei bra bok; ei stund syns jeg den var skikkelig spennende, men så taper den seg litt mot slutten. En solid og uklar 4-er.
Viser 2 svar.
Enig, jeg har også et svært ambivalent forhold til den boken.
Enig, den var litt .....rar. ! Ikke nødvendigvis negtivt ment men jeg finner ikke andre ord. Banal.? Ja kanskje. Hadde ventet noe annet av forfatteren Saabye Christensen , men han får bestandig leseren til å føle noe, selv om jeg ikke kan sette ord på det. Kanskje det var meningen, var det en sånn reaksjon forfatteren ville ha. Han er bare helt utrolig, den forfatteren.
Sist sett
