Bokelskere.no

Fra min bokprat om denne boka: Gå aldri fra meg (Never let me go), kom i 2005 og ble da nominert til Booker-prisen. Forfatteren heter Kazuo Ishiguro. Kazuo Ishiguro ble født i Japan i 1954, men flyttet til England da han var 6 år fordi faren fikk jobb i oljeindustrien. Han bor i London og er engelsk statsborger. Flere av romanene hans har fått eller er innstilt til priser. Ishiguro er kanskje mest kjent (i hvert fall for meg) for Resten av dagen (eller The remains of the day) fra 1989, som jo ble strålende filmatisert (av James Ivory) i 1993 med Emma Thompson og Anthony Hopkins. Denne boka er også filmatisert og kommer på norske kinoer i mars.

I boka møter vi Kathy, som forteller fra sin barndom på Hailsham, en slags kostskole. Her tilbringer barna all sin tid, og gjennom Kathys små historier skjønner vi etter hvert at dette er et spesielt sted. Kathy henvender seg hele tiden til oss som om vi er inneforstått med det hun forteller om, noe som gir deg en følelse av uro som leser. For virkeligheten hun befinner seg i er ikke bra, selv om den virker normal for henne. Etter som vi følger Kathy og de rundt henne gjennom barndom og ungdom skjønner vi at disse menneskene er laget som kloner. Formålet deres er å gi fra seg organer til resten av befolkningen, inntil de ”fullfører”, dvs dør. Dette omtales i helt dagligdagse vendinger i boka, samtidig som et økende alvor gjør seg gjeldende gjennom barndoms- og ungdomsopplevelsene vi får høre om. Fortellerstemmen her er nøktern, rolig og nesten uberørt. Vi oppdager bare gradvis hva som er så urovekkende, samtidig som jeg tenker at uttrykkene og holdningene er helt sannsynlige i dagens samfunn. Kathy forteller oss nærmest ad omveier hva som foregår, og vi får aldri konkrete beskrivelser av eller forklaringer på hvordan dette systemet av organdonorer fungerer. Kanskje er det dette som gjør boka så lavmælt, uhyggelig god. Dette er ikke noen action-preget science fiction. Heller erindringer fra en mulig, alternativ fortid og samtid. En bok du tenker på etterpå!

Jeg hadde aldri hørt om denne boka før, men kom tilfeldigvis over film traileren og fant ut at dette sikkert var en fantastisk bok. Og må bare si meg helt enig med deg, denne boka er virkelig uhyggelig god. Det er som du skriver at leseren gradvis blir oppmerksom på det som er så urovekkende. Kjenner jeg kommer til å ha med meg denne boka lenge.