Nettopp. Og om noen skulle misforstå så mener jeg ikke å ha bedratt meg selv og mitt syn på kunst i disse linjer om min opplevelse av denne boka: Det jeg får ut av den, og som gjør at jeg kaller fortellingen en parabel, er i høyeste grad tilstede i linjene. Det jeg ikke liker med tolkninger av typen "mellom linjene" er at man i dette tilfellet for eksempel ville kunne sagt at fisken er noe større, en grandios metafor; at den symboliserer noe større, at man kan sette et likhetstegn mellom fisken og noe stort. Det er jeg ikke enig i. Storheten her er allestedsnærværende, og fisken er en fisk. Mine linjer om Camus og menneskehetens kamp var ment å skulle illustrere storheten i denne i en større målestokk lille kampen og fortellingen om den, jeg setter derimot ikke et likhetstegn mellom mine linjer og Hemingways ord. Deri ligger forskjellen. Vel, jeg rabler bare nå.