Synsvinkel og forteljarteknikk er ikkje alltid like enkelt å kommenetere i eit litterært verk, men Jakob Lothes "Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse" kan vere til god hjelp. Her får ein ikkje berre litteratur, som denne lesaren meiner er blant dei viktigaste ingediensane i livet, men òg film (der denne sjåaren er svært, svært kresen). Lothe går grundig inn på mange felt innanfor narrativ teori og trekkjer fram talrike eksempel, m.a. Blixens "Babettes gjestebud" (seinast i dag snakka eg med ein kar frå Irland som kjente filmen). Dette er gjort på ein tydeleg og derfor også pedagogisk måte. I andre delen av boka går Lothe inn på konkrete litterære meisterverk og filmatiseringa av dei som eksempel - for meg er særleg behandlinga av Kafkas "Der Prozess" og Joyce's "The Dead" interessant og ikkje minst lærerik. Eg blir aldri ferdig med "The Dead", og Lothe har gitt meg fleire perspektiv på novella og filmen.
Viser 6 svar.
Synes det kan være verdt å løfte frem denne boka igjen. Enig med deg at den er tydelig og pedagogisk. Innsiktsfull litteratur- og filmteori i lys av mange gode og inspirerende eksempler fra nettopp litteratur og film. Kan brukes som oppslagsverk også.
Lothe strevde såpass med å komme til poengene i begynnelsen at jeg rett og slett fant meg en annen innføringsbok i narrativ teori. En bok som ikke bare er systematisk, men som også er skrevet i en engasjert tone. Lothes bok tar seg riktignok opp, og passer best nettopp som et oppslagsverk.
da ble jeg nysgjerrig på hvilken innføringsbok du fant? :-)
H. Porter Abbott: The Cambridge Introduction to Narrative, 2. utg. Cambridge University Press, 2008.
Da tittet jeg innom den boka du nevnte på både amazon.co.uk og amazon.com.- Ikke mange anmeldelser å spore der. Men jeg brukte "titt-i-boka"-funksjonen på amazon og antar av det lille jeg får skumlest av de første sidene på boka at den franske filosofen Paul Ricoeur utvilsomt må være med i bildet når det gjelder narrativitet og tid, m.m.? Bruker Abbott Ricoeurs teorier?
Det fine med boka er at Abbott har en egen stemme - overfor diverse teoretikere - gjennom hele boka. Ricoeur er en av de første teoretikerne som nevnes, men han blir ikke brukt i spesielt stor grad i boka som helhet. Boka forsøker å gi en systematisk oversikt over de mest sentrale (be)grepene i narrativ teori; og Abbott har en veiledende, snarere enn en oppramsende stil.