Bokelskere.no

Jeg la også merke til navnene. Dette er en komedie så de kan vel ikke være tilfeldig valgt.
Her er dyreriket presentert med Falk, Skjære, Svanhild, Anna.
Planteriket med Lind, Halm, Stråmann,
Metallriket med Guldestad, Styver (mynt)

Jacobstige tror jeg er en plante/blomst
Kopist er en sekretær

Har begynt på annen akt og det er artig å følge utviklingen.
Har lagt merke til noe annet også men det kommer jeg tilbake til når jeg har lest ferdig annen akt.

Har nå lest annen akt, og det er igrunnen mye å merke seg her.

Det som er spennende med å lese et litterært verk sammen, er ofte at en eller flere lesere oppdager noe i teksten som andre ikke ser, og omvendt. Slik kan leseopplevelsen bli enda mer givende og lærerik.

Synes det her blir ganske klart hva som er hovedtemaet i dette stykket, nemlig "motsetningen" mellom ekteskap og kjærlighet / elskov, og de to hovedmotstanderne (opponentene) ser ut til å være forfatteren Falk og presten Stråmand. Mot slutten av akten ser det riktignok ut til at Falk står alene med sitt syn, men så får han uforbeholden støtte fra Svanhild:

SVANHILD (neppe hørlig). Og hvis vi falt - ?
FALK (jublende). O, nei, jeg ser et skjær i Deres øye som vår seir forkynner!
SVANHILD. Så ta meg hel og holden, som jeg er! Nu springer løvet ut; min vår begynner!

Kan dette gå bra? Er ikke konvensjonene ("skikk og bruk") for sterke? Får vel lese tredje akt ganske snart, og jeg regner med en "happy ending" siden dette er en komedie. Eller får vi oss en overraskelse?

Noen ordforklaringer:

knaster, en, om eldre forh. kanaster: røketobakk fra Venezuela.
com grano salis: med en klype salt
reskript: forordning, forskrift
skose: raljere, komme med spottende hentydninger til

Men hva er "the de beuf"? Visstnok et uttrykk hos Holberg, men ... (?)

En "viktig" (tror jeg) replikk av Falk:
"min krig skal føres midt i døgnets rike; -
jeg eller løgnen - en av oss skal vike!"

Her kommer nok noe av Ibsens sannhetssøking til uttrykk.

Det er også litt besnærende å lese om alle de plantene / blomstene kjærligheten blir sammenlignet med. Er det noen som finner noe interessant i disse uttalelsene?

Noe annet jeg la merke til i denne akten er henvisningen til "potteplanter" (ekteskap, bundet) og "markblomster" (elskov, kjærlighet, svermeri). Ibsen fikk trykket et dikt i 1858(?) med tittelen "Markblomster og potteplanter". Jeg skriver det ned her, så kan vi tenke litt over hva Ibsen mener, både i diktet og i "Kjærlighedens komedie". Er det samsvar i tema og meninger i de to tekstene?

MARKBLOMSTER OG POTTEPLANTER

"Min Gud, jeg kan ei Deres smak forstå,
vet ei hvor De har Deres øyne!
Hun er ingen skjønnhet, og regnes må
så halvveis til de forfløyne." -

Ja, visstnok det mere stemmende var
med tonen i dagens dramer
ifall jeg meg kåret et eksemplar
iblant de normale damer.

De pranger som vinterens blomsterflor,
så sirlig i vinduskarmen;
som potteplanter i lunken jord
de grønnes ved kakkelovns-varmen.

Og regelmessig hver blomstergren
forynges efter sin dvale; -
ja, var jeg fornuftig, jeg kåret meg en
imellem de mange normale.

Hva hjelper fornuftens kløktige garn!
Dens røst er meg led og vammel;
ti hun er markens friluftsbarn
og seksten skjærsommere gammel!