Bokelskere.no

Da har jeg lest første akt.

Det som slo meg først er de spesielle navnene til mange av "de handlende":
Fru Halm, Guldstad (grosserer, kanskje rik på gods og gull), Frøken Skjære, Styver, Stråmand. Falk og Lind er vel mer vanlig, men Falk sammenligner seg selv med fuglen med samme navn.

Det er ikke så mye å skrive om handlingen foreløpig. Både Falk og Guldstad er nok forelsket i Svanhild, så det blir interessant å finne ut hvordan dette går. Anna og Lind (teologisk student) har forlovet seg, men det virker som de ikke har råd til å gifte seg.
Kopisten Styver og frøken Skjære er også forlovet, og dessuten har vi prestefolkene Stråmand med sine "åtte pikebørn"; dessuten har de visstnok tre småbarn til hjemme. Du verden!

Det ser ut som hele stykket går på rim, men jeg har ikke undersøkt så nøye hvordan rimfletting, rytme etc. er bygget opp. Jeg ser at det er en god del finurlige rim i teksten, så Ibsen har nok av og til pønsket mye før han fant det riktige ordet. Eller kanskje han var en naturbegavelse på det området. Det blir jo ikke lenge før vi tar fatt på de to virkelig store versedramaene, "Brand" og "Peer Gynt".

Det står at frøken Skjæres forlovede er 'kopist'. Hva er det?

Et sitat:
"Kan hende jeg seiler min skute på grunn;
men så er det dog deilig å fare!"

Dette er det vel flere som kjenner igjen? Lurer litt på om denne uttalelsen forekommer her for første gang, eller om koret siterer fra et dikt e.l.

I første akt er det en del gamle ord som trolig ikke er i bruk lenger. Fant forklaring på noen av dem i Riksmålordboka. Er det noen ord/uttrykk som andre lesere har oppdaget, og som kanskje trenger en nærmere forklaring?

Proselytt?
Jakobsstige?

Det sies at Ibsen i denne perioden var frustert over teatret, samt over avisene som ga han mye kritikk. Han brukte mye tid og krefter på å ta til motmæle mot kritikken.
Ibsen vendte seg på bakgrunn av dette i stigende grad mot poesien og det var ikke bare Kjærlighedens Komedie som ble til i denne perioden, men også flere store dikt.

Apropos "Kan hende jeg seiler min skute på grunn; men så er det dog deilig å fare!"
Her fikk jeg assosiasjoner til Piet Hein:
"Husk at glemme bagateller. Husk at nemme hvad det gælder. Husk at elske, mens du tør det. Husk at leve, mens du gør det."

En kopist er en underordnet tjenestemann i et departement.
Ja, du verden; det kan man si om presten Stråmand og frue, med alle sine barn. De er i sannhet "velsignet"!

Ifølge "Fornorskningsordboken" min fra 1917 betyr Proselytt - nyumvend mann. Proselytt er også blitt brukt som betegnelse på en hedning - men det er i nyere tid. (Tror neppe Ibsen mente det).

Angående Jacobsstige - henspilles det på Patriarken Jacobs stige til himmelen, dette er nærmere beskrevet i boken av Genesis.

Jeg la også merke til navnene. Dette er en komedie så de kan vel ikke være tilfeldig valgt.
Her er dyreriket presentert med Falk, Skjære, Svanhild, Anna.
Planteriket med Lind, Halm, Stråmann,
Metallriket med Guldestad, Styver (mynt)

Jacobstige tror jeg er en plante/blomst
Kopist er en sekretær

Har begynt på annen akt og det er artig å følge utviklingen.
Har lagt merke til noe annet også men det kommer jeg tilbake til når jeg har lest ferdig annen akt.

Har nå lest annen akt, og det er igrunnen mye å merke seg her.

Det som er spennende med å lese et litterært verk sammen, er ofte at en eller flere lesere oppdager noe i teksten som andre ikke ser, og omvendt. Slik kan leseopplevelsen bli enda mer givende og lærerik.

Synes det her blir ganske klart hva som er hovedtemaet i dette stykket, nemlig "motsetningen" mellom ekteskap og kjærlighet / elskov, og de to hovedmotstanderne (opponentene) ser ut til å være forfatteren Falk og presten Stråmand. Mot slutten av akten ser det riktignok ut til at Falk står alene med sitt syn, men så får han uforbeholden støtte fra Svanhild:

SVANHILD (neppe hørlig). Og hvis vi falt - ?
FALK (jublende). O, nei, jeg ser et skjær i Deres øye som vår seir forkynner!
SVANHILD. Så ta meg hel og holden, som jeg er! Nu springer løvet ut; min vår begynner!

Kan dette gå bra? Er ikke konvensjonene ("skikk og bruk") for sterke? Får vel lese tredje akt ganske snart, og jeg regner med en "happy ending" siden dette er en komedie. Eller får vi oss en overraskelse?

Noen ordforklaringer:

knaster, en, om eldre forh. kanaster: røketobakk fra Venezuela.
com grano salis: med en klype salt
reskript: forordning, forskrift
skose: raljere, komme med spottende hentydninger til

Men hva er "the de beuf"? Visstnok et uttrykk hos Holberg, men ... (?)

En "viktig" (tror jeg) replikk av Falk:
"min krig skal føres midt i døgnets rike; -
jeg eller løgnen - en av oss skal vike!"

Her kommer nok noe av Ibsens sannhetssøking til uttrykk.

Det er også litt besnærende å lese om alle de plantene / blomstene kjærligheten blir sammenlignet med. Er det noen som finner noe interessant i disse uttalelsene?

Noe annet jeg la merke til i denne akten er henvisningen til "potteplanter" (ekteskap, bundet) og "markblomster" (elskov, kjærlighet, svermeri). Ibsen fikk trykket et dikt i 1858(?) med tittelen "Markblomster og potteplanter". Jeg skriver det ned her, så kan vi tenke litt over hva Ibsen mener, både i diktet og i "Kjærlighedens komedie". Er det samsvar i tema og meninger i de to tekstene?

MARKBLOMSTER OG POTTEPLANTER

"Min Gud, jeg kan ei Deres smak forstå,
vet ei hvor De har Deres øyne!
Hun er ingen skjønnhet, og regnes må
så halvveis til de forfløyne." -

Ja, visstnok det mere stemmende var
med tonen i dagens dramer
ifall jeg meg kåret et eksemplar
iblant de normale damer.

De pranger som vinterens blomsterflor,
så sirlig i vinduskarmen;
som potteplanter i lunken jord
de grønnes ved kakkelovns-varmen.

Og regelmessig hver blomstergren
forynges efter sin dvale; -
ja, var jeg fornuftig, jeg kåret meg en
imellem de mange normale.

Hva hjelper fornuftens kløktige garn!
Dens røst er meg led og vammel;
ti hun er markens friluftsbarn
og seksten skjærsommere gammel!