Velskrevet og høyst lesverdig om hva oljepenger gjør med land. Sætre reiser rundt i SOSS-landene (spesielt oljerike små stater) med notatblokk og våkent blikk, og rapporterer tilbake om likt og ulikt. Agendaen er klar nok; han er mer ute etter å forstå Norge enn Kuwait og Gabon, men vil altså undersøke om vi kan lære noe om oss selv ved å besøke andre.
Det utgis forbausende få bøker om Norges rolle som oljeland. To unntak som bør nevnes er tidligere statoilsjef Atle Johnsens selvforherligende og hjelpeløst dårlig skrevne "Vår evige rikdom", samt Helge Ryggviks akademiske, men svært mye bedre, "Til siste dråpe". Jeg bør kanskje også nevne en av mine favorittbøker fra i fjor, Frode Fanebusts "Selvbedraget", men den handler om svært mye annet, og er ingen "oljebok".
Det er derimot Simen Sætres "Petromania". Og den beste så langt. Anbefales!
Sist sett
