Bokelskere.no

Ikke på norsk, men Stephen Fry sin opplesning av Harry Potter-serien er etter min mening fantastisk. Alle sentrale skikkelser har sin egen stemme som er lett gjenkjennelig. Noen ganger går det faktisk an å høre på stemmen at en skikkelse hermer etter en annen!

Jeg støtter fullstendig denne anbefalingen! Stephen Fry er ubeskrivelig dyktig!!

Jeg har aldri hørt noe opplest av ham, men en kompis av meg er veldig begeistret for Stephen Fry sin opplesning av Harry Potter også.
Han lå nettopp noen dager med influensa, og da orket han ikke noe annet enn å ligge på sofaen i mørket og fordrive tiden med litt HP på øret. Funket visst veldig bra som underholdning og "medisin". :) Jeg blir nok nødt til å sjekke ut disse lydbøkene jeg også høres det ut som.

Den som gjorde meg begeistret for lydbøker i sin tid var Richard Herrman, som leser sine egne bøker så noen hver kan bli anglofil. Ellers gjør Terje Strømdahl en glimrende jobb med mange av Roald Dahls klassiske barnebøker. Og Lasse Lindtner gir Staalesens bøker en helt annen bergensk autensitet enn Veum-filmene.

Er bare såå enig!! :o)

Janne Kokkin leser Marianne Fredriksons "Elskede barn". Den er nydelig. Kai Remlov er nevnt tidligere. Han leser "Vindens skygge" på en utmerket måte. Anders T. Andersen leser Ragdes "Berlinerpoplene" og "Eremittkrepsene" så det er en fryd å høre på.

Men jeg har også blitt skuffet når det gjelder lydbøker. Yvonne Amundsen leser "Spis elsk lev" hvor det i den italienske delen snakkes en del italiensk. Da hadde det vært greit om oppleseren på forhånd hadde spurt en italiener om hvordan ordene skulle uttales, slik at selv vi som kan "bittelitt" italiensk slapp å irritere oss over den typisk norske uttalen.

Forutsatt at man liker krim, har Nils Nordberg den ultimate fortellerstemme. Han har da også lest inn et stort antall bøker.

Gørild Mauseth som leser Av måneskinn gror det ingenting og Dinas bok har den perfekte stemme/dialekt for disse bøkene

Person 1:"...Visket han hest."

Person 2: "Nei - ikke "hest" (som i dyret), det skal være heest!"

Lydbok sketsj av KLM :)

Jeg velger å anbefale gode stemmer i stedet for lydbøker + stemme. Grunnen er opplagt, det kan hende du allerede har lest bøkene.

Dennis Storhøi (hørte ham i Snømannen)
Nicolay Lange-Nielsen (hørte ham i Tyvenes marked)
Kai Remlov (elsker stemmen hans)
Gisken Armand (selvsagt ..)
Henriette Steenstrup (hørte henne i Bienes hemmelige liv)
Kåre Conradi (hørte ham i Profeten)

Ønsker deg gode lyttestunder!

Hører ikke lydbøker så ofte som jeg egentlig liker, men: Nils Ole Oftebro er knallgod. Han leser f eks Pappan og havet og Sent i november av Tove Jansson. Gisken Armand er veldig god,ja, og Petronella Barker leser også veldig uttrykksfullt samtidig som hun ikke "farger" teksten for mye, f eks på Fordeler og ulemper ved å være til av Vigdis Hjort. Liker Kim Haugen også godt, da. Hvis ikke stemmen er god er det jo mye bedre å lese boka med sin egen indre stemme!

Eg og er begeistra for Nils Ole Oftebro si lesing. Tydeleg, enkel og forstå og han har ei behageleg stemma og lytta til. Eg prøvde meg på Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson der han les sjølv, men det høyres ut som om forfatteren synest det er ei kjedeleg bok. Og det hjalp i grunn ikkje for meg, så den har eg avbrøte. Skal prøva å lesa den sjølv, for det fungerer muligens bedre. (Liker ikkje å avbryta bøker.)

Har bare lyttet til et fåtall lydbøker og er stort sett fornøyd. På to av lydbøkene, Norwegian Wood, lest av Nicolai Cleve Broch, og Løvekvinnen, lest av forfatteren selv, Erik Fosnes Hansen, bommer begge av og til på stemmene til de forskjellige karakterne. Høres ut som om de tror det er for eks er en kvinne som snakker og så kommer de på at det er en mann og blir litt dypere i målet ettervhert som de leser. Det går greit, men av da blir det litt vanskelig å vite hvem som sier hva før oppleser sier " sa han" "sa hun".

Øystein Wiik var veldig god på sin debutkrim "Dødelig applaus" og Eilif Armand har den perfekte stemme og innlevelse i Skipper Worse, tross en del pauser og lyd av blading av sider.

Erik Fosnes Hansen har en meget spesiell litt syngende måte å lese på. Litt trykkfeil/ betoningssnodigheter forekommer, men en venner seg vel til det etterhvert.

Forøvrig har ingen av dem jeg har lyttet til hørtes ut som en hes kråke.

Tar opp igjen denne med lydbøker jeg...det er da en velsignelse, og det er så mange fantastisk gode opplesere. Kan ikke nevne opp alle...laget nettopp en blogg-post om dette, og da nevner jeg bare de oppleserne jeg kjenner personlig. Vil gjerne ha andres synspunkter på dette med lydbøker. Posten finnes her. Det er for så vidt bare en kladd enda gjort i et par nattetimer nå, så det er sikkert mye slurvefeil der.

Nokre gonger kjennest det som om opplesaren legg trykk på heilt feil ord i ei setning, og det synst eg er irriterande. Men eg kjem no over det.

Einig.Det ergrar meg og. Ikkje berre kan det forekomme trykk på feil ord, men også på feil staving i ordet. Då kan orda få feil tyding. Har opplevd det fleire gonger i nynorske lydbøker.

Det er vel ikke "noe galt med deg", men hvis verden er full av et fenomen man irriterer seg over, kan en jo velge å jobbe med å like det bedre også, dersom det ikke er i strid med ens verdier?

Jeg synes det du beskriver likevel viser hvor mye som legges til av formidleren. Hvis det er viktig å bare høre forfatterens stemme,og det ikke er hun selv som leser, bør en kanskje lese boka?

Duc Mai-The er min klare favoritt. "Historien om Pi" og "Kafka på stranden" er flotte. Janne Kokkin leser "Gulldronning Perledronning" og det er helt nydlig.

Jeg hørte på Anna Karenina lest av Birgitte Victoria Svendsen for en liten stund siden. Hun var veldig god. Det samme var Marika Enstad som leste Jane Eyre, og Nils Nordberg som leste Forbrytelse og straff. Alle disse kan anbefales:)

Ivar Nørve er min favoritt. Behagelig, nøytral og med stor variasjon der det behøves. Han leser flere av Paasilinnas bøker, samt Theorin og Indriðason, spesielt i sistnevntes serie er han god.

Andre favoritter er Gisken Armand, Kai Remlov & Duc. Tore Renberg synes jeg gjorde en glimrende jobb på Charlotte Isabel - men er ellers svært skeptisk til forfattere som leser egne bøker. Skuespillere fungerer MYE bedre.

Er det mulig å ha så forskjellig oppfatning? For meg er Indridasons bøker nå helt uaktuelle å høre på pga at jeg synes Nørve er den stusseligste oppleseren jeg har hørt.

Nørve er da überkoselig, synes han behersker de fleste stemninger uten stress og påtatthet, også mer utagerende følelser, i Gravstille feks, flommer han jo over at skjær ondskap.

Så der tar du nok FEIL (for tidlig på morgenen til å være diplomatisk -)

OK, vi får være enige om å være uenig. Jeg syntes bl.a han måtte "ta rennafart" hver gang han skulle si Sigurdur Ouli. Men fint for ham at ikke alle er enige med meg.

Enig i at Tore Renberg egnet seg veldig godt til "Charlotte Isabel Hansen". Erlend Loe passer også godt til sine egne bøker. For ikke å snakke om Maria Parr i "Tonje Glimmerdal". Og Richard Hermann....

Jeg er nesten nødt til å supplere listen med forfatteren Levi Henriksen. Hans slepende måte å lese på, passer SÅ godt med stemningene han formidler i bøkene sine!

Jeg elsker bøkene til Fosnes Hansen, men han bør styre unna å lese sine egne bøker. Han ødela mye godt min lydbokopplevelse av "Løvekvinnen" med sin (unnskyld uttrykket) gammelmannsstemme. En annen forfatter som også bør styre unna å lese sine egne bøker, synes jeg er Dag Solstad. Han blir for snøvlete rett og slett - et irritasjonsmoment som kom i veien mellom meg og lydboka "Arild Asnes".

Den mest fullkomne oppleseren av egne bøker er og blir Tore Renberg! Han leste "Charlotte Isabelle Hansen" glitrende, men toppen var å høre ham lese "Mannen som elsket Yngve"!

Ellers vil jeg fremheve et par lydbokopplevelser jeg har hatt som står i en helt egen klasse: Kai Remlov som leser "Genanse og verdighet" av Dag Solstad og Nils Ole Oftebro som leser Bjørneboes triologi "Bestialitetens historie". Løp og kjøp (eller lån), sier jeg!

Godt å se at det ikke bare er meg som reagerer på Fosnes Hansen,hehe. Du har rett i den gammelmannbeskrivelsen. Har ikke helt klart å sette fingeren på hva det er, men det er noe feil når en blir mer opptatt av hvordan oppleser leser enn av innholdet. Er veldig glad i Kai Remlovs stemme, men har tilgode å høre ham som oppleser enda. Tror jeg skal bli litt mer bevisst hvem som leser i fremtiden:)

Ikke glem Erlend Loe, han burde holdes langt unna egne verker.

He-he. Jeg er helt uenig med deg der - syns tørrvittige Erlend Loe egner seg svært godt til egne bøker!

Åh, jeg kunne ikke vært mer enig. Han er virkelig ingen fornøyelse å høre!

Nja ... det vet jeg ikke om jeg er enig med deg i ... Jeg synes faktisk han er riktig så fornøyelig. ;-)

Kun fornøyelig i papirformat. - og dette lar seg ikke løse med -smaken-er-som-baken- utsagn engang, jeg hevder hardnakket som eneste sannhet at Erlend Loe burde bannlyses fra å lese egen bøker!!-)

Liker bøkene hans godt, men stemmen (og distre flettfridtrøndersk) gnager i hjernebarken og gjør det umulig å høre en eneste lydbok. Bytter jeg lydboka med papir derimot er jeg fan :-)

;-) Og det må du selvsagt få lov til å mene! Du skriver med så stor overbevisning at jeg smiler her jeg sitter. He-he ...

Helt enig med deg i at oppleseren har veldig mye å si for opplevelsen av en lydbok. Andrine Sæther synes jeg både er dyktig og behagelig å høre på. Akkurat nå hører jeg på Alvtegens "Skam" i den svenske utgaven. Den synes jeg er virkelig godt lest! De fleste nordmenn forstår jo godt svensk, slik at det ikke er noe hinder. Lydbøker bruker jeg i bilen, eller som " oppmuntring" når leiligheten skal ryddes og vaskes, og ikke minst når jeg bare vil slappe av. Og ingen av disse stundene vil jeg skal bli forstyrret av en dårlig oppleser, eller av en stemme som bare ikke passer inn. Så helt enkelt er det ikke med lydbøker alltid.

Da kan jeg anbefale, Lars Saabye Christensen's Bernhard Hvals forsnakkelser lest av Kim Haugen. Den er helt glimrende lest/fortalt. :o)

Hehehe, jeg skulle akkurat til å advare mot slike som Kim Haugen. Jeg syns han har en altfor karakteristisk stemme for lydbokopplesing. Jeg liker det best når oppleseren har en nøytral stemme som man ikke øyeblikkelig gjenkjenner fra andre fora. Jeg er såpass sær på det at jeg nesten ikke hører lydbok lenger. Føler at det skal så lite til før fortellerstemmen roter med mine indre bilder. :)

Åh, jo - jeg mener å ha hørt mange fine bøker der Kim Haugen leser. En annen favoritt er forøvrig Gisken Armand. Jeg får nesten lyst til å høre boken kun på grunn av henne.. (Hun leser bla alle Liza Marklunds krimbøker om Annika Bengtzon)

Enig i at Gisken er god. Hun har en sterk stemme som får kvinnene hun tolker til å høres handlekraftige ut.

Ja, det kan du si, jeg hadde litt problemer etter å ha sett på rødnissene i desember, og plutselig skulle høre på Berhard Hval, det ble litt rart med nissepappa i en annen setting, men det gikk fort over og jeg sitter igjen med kun positive inntrykk av Bernhard Hval i Kim Haugens tolkning. :o)

Det er ikke Kim Haugen som spilte nissepappa, men Kai Remlov, men de har muligens litt like stemmer,hehe.

De hørtes helt like ut, men jeg bøyer meg for ditt rette svar. :o)