Denne boka har en annen innfallsvinkel til adopsjon og adoptertes følelser enn man gjerne blir "tutet ørene fulle av" - at det mangler noen brikker i puslespillet, røttene er kuttet, løker uten kjerne og det som verre er. De som ikke søker røttene vil naturlig nok aldri dra på tur med Tore Strømøy. Geir Follevåg er selv adoptert og sier at mennesker har føtter, ikke røtter. Eller at man iallfall kan greie seg godt uten å kjenne til røttene. Forlaget sier: "Denne boka kritiserer tanken om at ein kan finne sin identitet gjennom å søkje sine biologiske foreldre. Ved hjelp av si eiga livshistorie, filosofen Nietzsche og amerikanske teikneseriar skisserer forfattaren eit alternativt bilde av identitet. Identitet er ikkje det same som biologisk opphav, det er noko vi heile tida må konstruere." Kan med fordel leses av alle som et snev av interesse for adopsjon.