Dette er mitt første møte med Kielland og bøkene om Skipper Worse og Konsul Garman. Jeg må innrømme at jeg på ingen måte var forberedt på dette. Hadde ikke dette vært en lydbok er jeg usikker på om jeg hadde lest den, men som lydbok med Eilif Armand som oppleser, var dette en interessant opplevelse. Dette gammelmodige, beskrivelsen av det strengt religiøse Haugianske fellesskapet og karakterbeskrivelsene er virkelig bra. Gjennom opplesers dialekt og stemmebruk, ført i pennen av Alexander Kielland, får vi et godt dykk inn i det vestlandske mørke, strenge, religiøse, som er nådeløse mot, og undertrykker alle former for, menneskelige følelser og naturlige behov. Samtidig, som en kontrast, får vi noen små drypp fra den aldrende Kaptein Worses og hans venn, Randalf, historier om sine reiser til andre land.
Den ulykkelige kjærligheten mellom Sara og Hans Nilsen Fennefoss er tråden som påvirker alle pårørende.
Jeg likte dette og hører gjerne mer.
Språket i boken er forresten et funn i forhold til tråden vi hadde gående om ord som har gått av moten;)
Viser 5 svar.
Kiellands bøker fortjener å bli lest! Jeg er glad i romanene hans, men kanskje enda bedre liker jeg novellene. Du kan finne mange ord som er gått av moten, men jeg tror likevel ikke du vil synes at det er tungt å lese.
Noen nobelprisvinner er han imidlertid ikke. Hvem som har fått nobelprisen i litteratur kan du sjekke her: http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/
Jeg var nok litt rask med å utnevne han til Nobelprisvinner,hehe. Det er herved rettet opp.
De gamle ordene er med på å berike denne romanen og jeg elsker å lytte til det. Brevet konsulGarman skirver til sin sønn er jo ren poesi, så formelt, men likevel så mange flotte ord. Har dessverre ikke boken her ellers skulle jeg sitert i bøtter og spann:)
Jeg har lest disse et par ganger, og synes de er virkelig bra. Kielland har tatt det vestlandske på kornet. Det forsvever meg at det fantes en tv-serie en gang i tiden. Må i så fall ha vært på søtti-tallet en gang.
Du "foresvever" helt riktig. Jeg måtte brå-sjekke på Wikipedia, og serien er fra 1968. Jeg var 11 år og husker den godt. Spesielt Madam Torvestad. Å, så synd jeg syntes på døtrene hennes! Jeg leste boka for noen år siden og så tydlig for meg Lasse Kolstad ++. Tror jeg må lese den igjen.... Forresten: Lydbok!
Så flott at du fant ut av det! Jeg husker: Me komme seint, men me komme godt! Den var fælt tragisk, men uhyre spennende. Har nok ikke sett den i 1968, men den gikk vel i reprise noen ganger, skulle jeg tro ...
Sist sett
