Bokelskere.no

Her er teksten min:

Stille jul

Et par skritt til siden for høylytt skravling og klaprende føtter, rumlende kofferthjul og bydende høyttalerstemmer smetter jeg inn i et isolert avlukke. Alle lyder blir med ett så fjerne, så uvedkommende. Travelheten siger uforvarende av meg, musklene slapper av, tankene flyter friere. Jeg kommer på forunderlig vis nærmere meg selv. Overraskes over hvor befriende de dempede minuttene kjennes, hvor lite som skal til.
Jeg har funnet flyplassens stille rom. Jeg er alene –blant tusenvis av passasjerer og ansatte, i vrimmelen av mennesker på vei.
Støy er forurensning. Uønsket lyd. Ulyd som hisser opp stresshormonene, spenner musklene og skrur blodtrykket i været. Støy gjør oss urolige og ampre, svekker konsentrasjonen, nattesøvnen og hørselen. Vi kan bli syke av støy.
Og likevel fylles dagene av unødig larm. Disharmonisk og anmassende musikk skråler gjennom butikker, kafeer, venteværelser, heiser, busser og svømmehaller. Påtatt muntre ringelyder og trudelutter hjemsøker jernbanevogner, badestrender og fortau, etterfulgt av et stemmevolum som om telefonen ikke skulle ha vært oppfunnet. Kakling i alle kanaler, et øredøvende vell av selvhøytidelige, forutsigbare og intetsigende fraser. Våren er verst. Da våkner de motoriserte hageredskapene. Gressklipperne knurrer, uthvilte og angrepslystne. Kantskjærerne hviner skamløst. Den minste lille hageflekk fordrer i tillegg motorsag, kompostkvern og høyttrykkspyler.
Tør vi lytte til stillheten, høre lyden av våre åndedrag og hjerteslag, bli var vår egen begrensede eksistens? Det hender jeg gir meg over til roen og ensomheten, til solgangsbrisen og rugdas tilbakevendende onk-onk, uiiit-uiiit, der den flyr sin faste bane over furutoppene. Opplever sjeldne øyeblikk av tilhørighet til noe som er større enn meg selv. Gleden ved å bare være.
Med et lite dikt skrevet av Helge Rode i 1896 ønsker jeg deg en stille jul. En jul fylt av lyder som gir deg ro, glede og julestemning!

Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt på de stemmer,
som for højlydt taler.

Nydelig. Takk for at du delte det! Du kommer til å kose deg med boken til Løvlie, tror jeg.

Takk skal du ha!
Gleder meg til å lese Løvlie. Det blir ikke riktig enda, men du skal få høre.