Bokelskere.no

Noen ganger har jeg startet på en bok , men så er den altså så kjedelig , og så tørr, jeg kommer ikke videre og det er ikke så hyggelig. Men så prøver jeg noen sider til , venter en uke , leser litt osv . Plutselig klarer jeg ikke legge fra meg boka, jeg blir helt oppslukt, og den gir meg en vanvittig bra leseropplevelse. Og da kan jeg tenke; så bra at jeg fortsatte. Glad jeg ga den en mulighet.Flere som har opplevd det samme.?

Siden jeg som regel leser de første sidene, så de siste, så litt innimellom før jeg evt kjøper en bok, oppdager jeg fort om jeg gidder å lese hele. Jeg hadde nok ikke orket å lese 50 sider med mindre de fenget. Da finner jeg meg heller en bok jeg har mer lyst på!

De siste også? Jeg hadde aldri klart å holde interessen for en bok om jeg visste hvordan det endte. Litt sånn, hva er vitsen da? Vanligvis derfor jeg holder for ørene og roper lalala eller løper fra rommet hvis det blir tatt opp...

Det, også har jeg en absurd frykt for å ikke lese bøkene ferdig i tillegg. Kan ikke slutte å tenke på det før det er gjort. Blir helt besatt.

Jepp, noen bøker har stått på "leser" hos meg i en evighet fordi jeg nekter å sette noe på avbrutt.

Jeg har også en regel om at jeg ikke har rett til å si at boka er bra eller dårlig men mindre jeg faktisk har lest boka: og hvis ei bok er 350 sider og du har lest 120 sider av boka, så har du ikke lest boka, du har lest del av boka og det kan man si hva man vil om.

Men i og med at jeg har mest lyst til å dra til folk som leser litt av boka, eller enda verre, bare slutten eller begynner midt inni, og så setter den på lest, eller sier de har lest den og syter om at boka er sååå dårlig, så leser jeg den ferdig.

Fordi mange ganger har jeg lest ei bok som ikke ga noen mening før slutten eller som ikke ga en god smak før uker etterpå. Og i lys av det man ikke har lest enda, kan man forandre perspektiv på det man har lest.

Da jeg var yngre, hadde jeg en regel om å alltid fullføre en bok jeg hadde begynt på.

Jeg har altså lest mye ræl ;o)

Men nå er jeg kjipere, orker ikke lese noe som ikke klarer å vekke min interesse i løp av de første 30 sidene.

En forfatter trenger gjerne litt tid på å bygge opp en god historie, men jeg synes ikke at man for enhver pris skal presse seg gjennom en bok som ikke fenger. Jeg er kanskje litt ekstrem på det området - ved sengen min ligger det minst et dusin påbegynte bøker.

Imponert over hvor mange som alltid fullfører bøker de begynner på! Jeg begynner på mange flere bøker enn jeg fullfører. Liker å lese de første 10-20 sidene i ei bok, bare for å få en følelse med den. Men jeg jobber jo i et bibliotek og er omgitt av bøker + formidler bøker jeg ikke har lest i ett sett...

Er iallfall veldig kjapp til å legge bort bøker jeg ikke har lyst til å lese mer i. Noen ganger kommer lysten tilbake, andre ganger ikke, uavhengig om jeg tror boken er bra/verdt å lese.

Er veldig kjapp til å skumlese bøker også. Men - noen bøker innimellom nyter jeg - bruker god tid og koser meg med språk og handling. Det skjer stort sett i ferier og er nesten for luksus å regne...

(Og ja - vet jeg går glipp av mange store leseropplevelser ved ikke å fullføre, men døgnet har bare så mange timer, dessverre. Noen store leseropplevelser må gå forbi...)

Har helt klart opplevd det du beskriver.
Jeg avbryter ikke en bok, for jeg hater å ha en halvlest bok stående i bokhylla. Derfor har jeg blitt mer og mer bevist på bøkene jeg velger og dermed er det bøker som jeg vet jeg vil få noe ut av :)

Ja , etter en del leste bøker vet man lettere hva man vil ha, har vel litt med erfaring å gjøre. Eller at man kjenner seg selv bedre enn før.! Jeg ser at jeg har kjøpt masse bøker , som jeg ikke hadde kjøpt i dag. Men de står der ! . I hylla, litt gjemt øverst. Kaster de jo ikke. Det er som å brenne flagget.

Jeg teller ikke sider, men jeg slutter å lese når jeg blir lei av en bok. Så prøver jeg eventuelt igjen en dag jeg har stått opp på riktig fot og har tålmodigheten til det. Jeg gidder ikke å lese bare for å lese.

Leser bestandig boka selv om jeg ikke liker den. Jeg har en ide og at jeg MÅ avslutte alle påbegynte bøker, selv om boka ikke fenger meg. Men jeg skumleser mye på bøkene jeg ikke liker. Det er heldigvis ikke så ofte jeg leser bøker som er SÅ dårlig at jeg sliter meg igjennom dem. Men etter å ha lest en dårlig bok, er det desto mer tilfredsstillende å lese en god bok etter det:)

Sånn tenkte jeg også før, men nå har jeg innsett at det er noe tøv (for min del). Det er så latterlig mange bøker jeg har lyst til å lese, at å bruke tid på bøker som ikke gir meg så mye (bortsett fra pensum, selvfølgelig) blir heretter forkastet, eventuelt satt bort for en stund.

Det kjem litt ann på. Nokon gonger tvinger eg meg nesten gjennom bøkene, og er riktig så fornøyd med meg sjølv etterpå. Andre gonger legger eg dei på vent, og tar ein pause i staden. Det kan vera at den boka ikkje fenga meg der og då. Eg kan dele opp leseinteressen min i perioder. Nokre ganger leser eg kun krim, andre ganger er det historie, mens akkurat no går det i norsk litteratur t.d. Eg har eit mål med å lesa alle bøkene eg har avbrutt, men eg må nok innrømma at enkelte bøker blir rett og slett for uninteressante.

Jeg hadde veldig lett for å avbryte bøker før, og hvertfall hvis det var en bok som jeg bare hadde delevis lyst til å lese fra starten av. Men har blitt strengere mot meg selv nå, har allerede lest et par bøker dette året som jeg sto på litt ekstra for å komme meg igjennom. Og jeg føler ikke at det var bortkastet tid i det hele tatt.

Jeg skiller mellom bøker det (for å låne et godt uttrykk en annen lenger ned på tråden har benyttet) er "klasse over" og andre bøker mer av bestselgertypen. En bestselger kan godt jeg finne på å avbryte etter svært kort tid hvis jeg ikke liker språket, og historien heller ikke fenger. Men en klassiker eller en bok det er "klasse over", leser jeg minimum 100 sider av før jeg evt. vurderer å gi opp. Jeg har god erfaring med at noen av de beste bøkene jeg har lest noen sinne, gjerne har hatt en tung start før de slår ut i full blomst og åpner seg for meg. For øvrig er livet for kort og min tid for dyrebar til at jeg lenger gidder å kaste den bort på dårlige bøker.

Det hender for øvrig at jeg legger en bok jeg har opplevd som tung, til side. Ikke for å gi den opp, men for å velge en bedre timing neste gang.

Ja, forstår Rose Marie. Og er enig med dere begge ( Martin ). Men så har jeg den greia , med at jeg må lese ferdig boka, tenk om jeg går glipp av noe.!!!Altså bedre å legge bøker til side, om det blir dager , uker eller år til jeg tar den frem igjen, det er det samme. Men jeg har ikke gitt den opp. ( sykelig, skulle tro bøkene levde og skjønte at jeg ikke liker han / henne.!!!)

Jeg hadde det slik selv da jeg var yngre - dvs. at jeg nødig ga opp bøker. Men det har jeg heldigvis for lengst sluttet med ... ;-) Det finnes SÅ mange ufattelig gode bøker som jeg mest sannsynlig aldri kommer til å rekke å lese i løpet av mitt liv - fordi jeg også har et liv som skal leves ... utenom bøkenes verden, altså ... ;-)

Jeg har nærmest tvangstanker om at jeg må lese ferdig en bok når jeg først har begynt på den. Det er ytterst få bøker jeg har avbrutt.

50 sider er alt for lite til å dømme om boken er kjedelig eller ei, synes nå jeg. De bøkene jeg har avbrutt har jeg lest minst 100 sider av, før jeg har kastet den fra meg i avsky.

Det kommer jo litt an på lengden av bøkene også. Korte bøker (2-300 sider) ser jeg nesten ikke noe poeng i å avbryte når man først har lest 100 sider. Jeg leser såpass fort at det går raskt unna. Lengre bøker trenger ofte litt tid på å bygge opp handlingen, så da kan man ihvertfall ikke dømme etter bare 50 sider.

Jeg liker lange fantasybøker, med komplekse verdener og handlinger. Da trenger man ihvertfall lese en god del for å skjønne noe av hva som skjer. Om man bare skulle gitt forfatteren 50 sider på å håve inn leseren ville man ikke fått lest mange bøkene.

Det kommer veldig ann på. Ofte pleier jeg å lese de første 100 sidene, men det hender innimellom at jeg gir opp før den tid. Bessys bok, feks, ga jeg opp på side 49. Hvis jeg har fått en bok annbefalt eller har gledet meg til å lese den selv, så pleier jeg å greie å holde ut.

Det kommer også veldig ann på størrelsen på boken. Hvis det er en bok på 200-300 sider som ikke har grepet meg innen side 100 syns jeg ikke det er vits å fortsette siden det virker tydelig at den ikke kommer til å bli bedre. Men hvis det er en lengre bok på tja, 450-1000 sider så holder jeg ut så lenge som mulig før jeg gir opp siden jeg skjønner at det er mye som må bli fortalt/beskrevet før selve historien begynner å gripe meg. "The Pillars of the Earth" er et godt eksempel på det. Det tok meg 280 sider før jeg ble "hooked" så og si, og på tre dager var da de neste 670 sidene blitt slukt - og det er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge :)

Jeg pleier å gi en bok mellom 50-100 sider. Hvis den ikke har "grepet"meg innen da så gidder jeg som regel ikke å fortsette på den.
Det sitter ganske langt inne å avbryte bøker. Jeg synes liksom jeg bør lese dem ut. Men samtidig så har jeg så mange bøker jeg skulle ha lest, og selv om livet er ganske langt så er det kanskje for kort til å bruke på bøker som ikke gir meg noe.

Men jeg synes det er en vesensforskjell på å avbryte bøker som jeg opplever som dårlige, og bøker jeg opplever som vanskelige eller utfordrenede. "Dårlige" bøker har jeg mye mindre problemer med å avbryte. "Utfordrende" bøker som jeg avbryter sier jeg til meg selv at jeg bare avbryter midlertidig, for senere å ta opp igjen.

Ja det er lettere å si til seg selv at man avbryter midlertidig , enn å gi opp boka. Liker ikke at det står bøker som ikke skal leses i hylla. Men jammen er det mange som står der , som jeg venter på å få lest, en eller en annen gang.

Det siste avsnittet ditt er egentlig det jeg prøvde å si under. Jeg sa det bare litt mer grøtete. Jeg skal selvfølgelig plukke opp Rimbaud igjen om et par år.

Tidligere tvinget jeg meg å lese videre. Skulle lese boken ferdig for den kunne jo bli bedre. Det ble enkelte bøker også men flesteparten tog seg aldri. Så nå leser jeg 50-75 sider og er det ikke noe som fenger bittelite avbryter jeg. Gidder ikke bruke tid på bøker som ikke fenger en centimeter.
Jo da jeg er klar over at jeg kan gå glipp av en godbit, men den risikon tar jeg. Hvis jeg hører om boken seinere får den som oftest en ny sjanse.

Jeg leser videre.. For har oplevd flere bøker som først blir bra senere..

Bla. The Host som er min yndlingsbok ble først skikkelig spennende etter 150 sider. ca xD Så tenkt hvis jeg hadde lagt fra meg den, hadde jeg aldri fått meg den som yndlingsbok ;)

Har aldri oppgitt en bok og hvis jeg endelig går litt lei for de det går treigt.. Så holder jeg heller pause og venner tilbake til den senere.. :)

Jeg har opplevd det du beskriver mange ganger. Akkurat som Kristine Louise har jeg det også med at alle påbegynte bøker skal leses ut. For det meste viser det seg at det var vel verd å holde ut, men det finnes også noen bøker som er som en eneste lang ørkenvandring, kjedelige hele veien gjennom.

Jeg er egentlig mer opptatt av de litterære kvalitetene - eller om boken sier noe meningsfullt - enn selve handlingen. Hvis boken lokker frem notatblokken min nå og da pga en god innsikt eller skildring avbryter jeg den nok ikke selv om den ikke er spesielt handlingsmettet.

F.eks:

Marions slør - handlingsdrevet, men platt språk og enda plattere karakterer - la den fra meg umiddelbart.

En flyktning krysser sitt spor - nærmest handlingslammet, men intelligent og innsiktsfull samt godt skrevet. Mye notatstoff, men la den visst fra meg allikevel. Hmmm. Tror det ble for mye av det samme, samt forutsigbart.

De dødes tjern - både handlingsdrevet og språkdrevet samt oser av kvalitet på alle plan, en av få bøker som for meg har vært en pageturner.

Moby Dick - en litterær prestasjon i verdensklasse; full av kunnskap og innsikt. Men det ble for mye detaljer; for tungt. Avbrøt den også, gitt.

Nei, det jeg skrev innledningsvis... det er visst ikke så enkelt; ønsketenktning... Når sant skal sies avbryter jeg flere bøker enn jeg fullfører. Er et barn av min tid hva konsentrasjon og krav om umiddelbar tilfredsstillelse angår. Dessverre. Lesning er jo en vei ut av det uføret; man pleier jo evnen til å fordype seg i noe.

Avbryter veldig mye bra litteratur også. Da treffer den meg vel ikke nok til at jeg vil bruke tid på den. Jeg skal oppdatere min 'avbrøt'-liste nå. Har ikke brukt den egentlig.

Herregud, jeg har avbrutt mange bøker når jeg tenker meg om. Da er det viktig å presisere at det ofte er klasse over bøkene, og heller jeg som fortsatt har underutviklede leserferdigheter. Men mange avbrytelser står jeg ved, som: - Drep ikke en sangfugl - Amatøren (Saabye Ch.) - Sangen om den røde rubin. Osv. Skal fylle opp listen etter hvert.

Proust og Moby Dick samt Shakespeare og Homer håper jeg virkelig at jeg kan verdsette en vakker dag. Men da trenger jeg tid.

Ble litt nysgjerrig da du skriver at du avbryter flere bøker enn du leser ferdig, og på listen din har du kun to bøker under "har lest"??? Interessant,hehe.

Det er selvfølgelig ingen tvang å oppdatere listene sine, men veldig interssant for mange av oss å se hva andre leser:)

Lykke til med evt fremtidige oppdateringer.

Men jeg har jo lagret at jeg har lest den og den boken det og det året. Det kommer opp på årstallet, men ser at jeg bare har lest to bøker ja. Merkelig. Ellers er listen min ganske oppdatert, med unntak av at jeg sikkert har lest noen flere og avbrutt noen flere.

Når boken er lest registrerer du den som har lest. Gå inn på hvilke som helst av bøkene dine som du har lest og ikke er registrert som det. Da står det kanskje leser eller ditt eksemplar eller noe annet. Trykk på den registringen og gjør om til "har lest". Hvis du vil være effektiv trykker du på boksamling og vis som liste, da kan du ta og registrere dem fortløpende som leste.

Hva mener du med klasse over bøkene. ? kommer ikke det ann på hjertet til den som leser , eller innteresser.?

Det der har jeg opplevd flere ganger, blant annet med Engler og demoner. Jeg har en grense på 100 sider. Har ikke forfatteren klart å fenge meg innen 100 sider, så gidder jeg rett og slett ikke å lese ferdig boka. Men jeg gir de en sjanse siden jeg vet at noen bøker er trege til å komme i gang.

Jeg har det sånn at jeg alltid må lese ut boka når jeg først har begynt på den. Noen ganger blir denne (u)vanen nesten irriterende, men jeg sitter sjelden igjen med følelsen at det har vært bortkastet.

Ja akkurat sånn har jeg også.Denne gangen var det jo bra men har lest bøker som jeg godt kunne latt være.

Har sittet å fundert på dette en stund nå, men har ikke klart å komme på en eneste bok jeg angrer på at jeg har lest. Noen bøker har jeg slitt meg gjennom. Det kan ha vært fordi sjangeren ikke har passet meg i øyeblikket eller det kan være at jeg rett og slett ikke har likt boka. Uansett har det gitt meg noe, om ikke annet enn muligheten til å kunne si noe om den. :-)

Det er i grunnen bare én bok jeg angrer på at jeg har lest, Ari Behns "Trist som faen" Den burde ha hett "Kjedelig som f...." i stedet. Har lest flere uinteressante bøker, men denne irritere jeg meg faktisk over en god stund.....dvs at jeg hadde brukt tid på den, selvom jeg tidlig forstod at den ikke var noe for meg.

Hi hi, den har jeg faktisk stående i bokhylla. har ikke lest den enda, har planer om å lese den, men kankje jeg ikke burde..........

Jeg har en grense på hundre sider. Synes nesten jeg må gi forfatteren en sjanse til å komme ordentlig i gang. Men etter hundre sider og boken fortsatt er fryktelig kjedelig legger jeg den bort. Alle de bøkene som ligger under "avbrøt" har jeg lest minimum hundre sider av.

Det kommer selvføgelig an på sjanger. I krim og feelgood bør det være relativ god driv fra begynnelsen. Store romaner er nødvendigvis ofte litt tunge i begynnelsen fordi mange karakterer og steder skal introduseres. Derfor kreves det tålmodighet og konsentrasjon på en helt annen måte enn ved førstnevnte kategorier.

Jeg har opplevd akkurat det du beskriver. For meg handler det litt om at noen bøker ikke passer til alle former for sinnstemning. Det er derfor jeg alltid leser mer enn én bok om gangen. Gjerne to eller tre vidt forskjellige bøker. Utover det så har jeg avbrutt bøker etter ca 50 sider også. Stort sett dreier det seg da om krim som jeg virkelig ikke syns leverer ift kvalitet.

Kommer på bare en jeg har avsluttet fordi jeg ikke orket mer. Jeg var 9år og skulle lese Sult av Hamsum, litt tøff i tryne der ja. Siden har jeg fullført de jeg har begynt på, kjedelig eller ikke. Må bare vite hva som skjer og hvordan det slutter. :o)

Kommer du på noen eksempel?

wionas visdom av cogan , en flott bok , da jeg endelig forsto det. Labyrinten av Kate Mosse og Jonathan Strange og Herr Norrell av Susanna Clarke,

Det er som regel ikke sidetallet det står på, de ytterst få gangene jeg legger vekk en bok før jeg er ferdig. Tror det handler mer om hvordan teksten irriterer eller kjeder meg - om det er handling og tematikk er jo sjansen der for at det blir bedre. Om det derimot er forfatterens stil og "stemme", så er det jo overveiende sannsynlig at det vil vedvare gjennom hele historien.

Jeg skulle til å skrive at jeg ikke leser så mye som 50 sider hvis boka kjeder meg (og nå har jeg gjort det...), men jeg er enig med deg i at hvilken måte har betydning. Jeg kan ikke komme på noen i farten jeg har reagert sånn på som Tilla beskriver.

Det er sjelden jeg avbryter bøker egentlig, men det skjer innimellom. For meg handler det ofte om at boka rett og slett ikke "passer inn i livet mitt" der og da. Det kan gå på historien, stemningen, forfatterens stil osv. Boka taes gjerne frem igjen på et senere tidspunkt, når jeg føler boka passer bedre til den stemningen og type bok jeg ønsker. Har også avbrutt et par bøker fordi handlingen har vært ekstremt kjedelig, eller fordi jeg irriterer meg over forfatterens måte å skrive på.