Bokelskere.no

Jeg er ingen Nietzsche-autoritet, jeg heller, men har lest nok og nøye nok til å avfeie en del myter. Men igjen, mannen snakker jo så voldsomt, både friskt og forvirrende, et villnis av metaforer, at hans tekster til slutt alltid vil bli offer for tolkning, også min. (Kan vi her snakke om riktige og feilaktige tolkninger? Ja, jeg tror det). Problemet med Nietzsche er vel at for mange tar ham bokstavelig. I Ecce Homo skriver han forøvrig et sted noe slikt som at han bare skriver sine tanker, ikke hvordan han tenker dem, og dét gjør ham trolig enda mer vrien å følge. For å ta overmennesket (som har blitt tolket alle mulige veier), er ikke det noe man må realisere i seg selv, noe eksistensielt? Det er ikke noe man kan avle eller dyrke frem, eller få gjennom i statsbudsjettet.

Jeg vet ikke om vi kan kalle ham nihilist: slik jeg forstår det vedkjente han at den fantes, men han var vel snarere en reaksjon på nihilismen enn en fanebærer for den; ja, essensen i Zarathustra er jo et direkte angrep på nihilismen med innføringen av nye verdier – fordi nihilismen hadde gjort alle verdier døde. Overmennesket kanskje som veien ut av denne tomheten.

Jeg anbefaler å lese Wikipedia-artikkelen "Influence and reception of Friedrich Nietzsche". Både fornøyelig, fascinerende og trist.

Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt ledd av fordi jeg hardnakket har hevdet at Nietzsche ikke var en nihilist, men akk, visse ting har folk fått høre nok ganger til at selvstendige tanker omkring dem har blitt en umulighet. Derfor er jeg nøye med å skrive nihilistisk utgangspunkt, for Nietzsche rev jo alt sammen ned, men forsøkte i likhet med sine franske arvtagere femti år senere, å bygge noe nytt. Og ja, poenget i innlegget mitt var nettopp at tanken om overmennesket nok er til større nytte og anvendelse for individet enn for samfunnet, så riktig eller ei, våre tolkninger av mannen er i hvert fall ikke milevis fra hverandre, hehe.

Vi kan kanskje si han er nihilist i det at han så alt rundt seg som meningsløst, moralen fremfor alt (et nihilistisk utgangspunkt, som du sier), men jøss, hvordan hans tanker kan tolkes dit hen det forstår jeg ikke. Javel, han bekrefter kulturens meningsløshet, men han gjør dette ved nettopp å presentere en mening, et kall, en vei videre, så og si. Kanskje vil noen tolke ham som nihilist i det at mennesket er ansvarlig for sin egen mening (som følge av Guds død), men dette er eksistensialisme. Han hadde troen (ihvertfall tilsynelatende) på at endring var mulig. Jeg tror faktisk han et sted kaller seg selv en 'optimistisk viderefører av Schopenhauer' og betegnet sin filosofi nettopp som livsfilosofi, en filosofi som hyller livet.

Jepp. Oppsummert: Nihilister skriver ikke bøker.

Ser du leser 'Fedre og sønner' nå; en av mine favoritter. Boken gav jo opphav til nihilismen som begrep på et politisk fenomen. Men det står vel på omslaget vil jeg tro. Antakelig derfor du leser den også, jfr denne tråden. Eller? Spent på hva du synes om den. Har ikke lest den på mange år. Turgenjev kan jo la romantikken ta litt vel overhånd, men er en mester i personskildringer (bl.a). Men dette var en avsporing...

Når det gjelder Hitler og Nietschze er jo Ricky Gervais stand up klassisk. Søk 'Hitler interprets Nietschze' på youtube. Får ikke lagt inn link på jobbpc'en.