Bokelskere.no

Jeg må nok si meg uenig i noen av dine betraktninger.

En moden struktur? Strukturen i begge verk er jo en del av deres genialitet. Hva mener du med en moden struktur? Rettlinjethet, symmetri, intern konsistens, uten selvmotsigelser? Dette kan være vel og bra for en doktoravhandling, men må litteraturen leve innefor slike rammer og grenser?

I det totale virvar av informasjon, løgn, historier, filosofi, menneskeskildringer, seil, tauverk, blod og harpunstål ligger denne bokens genialitet. Leve kaos, og la deg selv bli besatt!

Og jo, en hval er en fisk, om du bare tenker godt etter...

Hvalen er et pattedyr!

Hvalen er en fisk.

I denne sammenheng velger jeg å holde meg bokstavelig til Melville (eller mer korrekt: hans oversetter). Hva biologer, Wikipedia og andre bedrevitere måtte mene gjelder ikke her.

Men for all del, hvalen kan være så mye pattedyr den bare vil for meg...

Og hva er det jeg vil fram til med ovenstående dumheter? Nå forfatteren får meg til å kjøpe illusjonen, eventyret, løgn og fabrikerte fakta, da ler jeg godt, lener meg tilbake og leser videre, samtidig som jeg tenker "faen han er god". Deretter gir jeg terningkast 6.

Men for en engelsktalende/-skrivende er det ikke helt på jordet å kalle hvalen en fisk - de har jo både crawfish, jellyfish, starfish og kanskje enda mer fisk som ikke er fisk. Jeg kommer ikke på norske eksempler, så kanskje de ikke finnes - men svenskene har jo bläckfisk, og andre språk har kanskje tilsvarende fiske-benevnelser på sjødyr som strengt tatt ikke er fisk. Joda, jeg kjøper glatt Ismaels påstand om at hvalen er en fisk.

Alle fisker har gjeller - til og med lungefisker. Det gjelder også engelske fisker og fisker på engelsk. En crayfish er altså like mye en fisk som en kråkebolle er en kråke.

Nei, litteraturen må ikke leve innenfor doktoravhandlingens rammer, og behøver slett ikke være rettlinjet. Selvsagt ikke. Men i stedet for å generalisere oss ut i meningsløsheten, er det mer fruktbart å spørre om Melville har lyktes helt med en bok som noen synes er genial, men som mange gir opp underveis. Jeg kan tenke meg at en god del av oss som fullfører vil svare ja. Jeg synes ikke det. Derimot er min oppfatning at Melville krever svært mye av sine lesere, men selv bare delvis leverer.

Som allerede nevnt finnes det mange passasjer som er aldeles glimrende. Men i likhet med andre gode forfattere som har forsøkt seg på ekstrem sjangerblanding, hender det at Melvilles ambisjoner overstiger evnen til å innfri.

To ting som ikke fungerer optimalt i boken, er temposkiftene og vekslingen mellom komedie og tragedie helt mot slutten. En god roman kan tåle slike svakheter - og dette er en god roman. Men for denne leseren altså ikke et mesterverk.

Er enig med alt over hva denne boken angår. Den absolutt beste boken jeg har avbrutt.