Denne boken er en liten skatt. Den er så mettet av kloke refleksjoner, at jeg må legge den fra meg etter hver side. Jeg er nesten redd for å besudle den ved å gi den en kommentar, men den er så god at ordet må spres.
Hva er stillhet mer enn fravær av lyd og hva er det støyen overdøver? Dette er bokens sentrale spørsmål.
Begreper som tidstyv, intimitetstyranni, informasjonsoverflod og tidsklemme er så forslitte at jeg hadde glemt hva de egentlig handler om. Boken bruker ikke disse ordene, men nå husker jeg hva de søker å dekke.
Stillhet og støy er Elisabeth Løvlies første bok på norsk. Hennes avhandling Literary Silences in Pascal, Rousseau, and Beckett er utgitt på Oxford University Press (2003). Den har jeg ikke lest, men bare temaet setter i gang tanker om en interessant sondring i litteratur.
Viser 11 svar.
Tusen takk! Jeg legger den straks i ønskelisten.
Høyst relevante temaer, som jeg er opptatt av. (Har skrevet en ørliten epistel om stillhet selv.)
Så hyggelig. Er denne ørlille epistelen noe du deler med andre?
Her er teksten min:
Stille jul
Et par skritt til siden for høylytt skravling og klaprende føtter, rumlende kofferthjul og bydende høyttalerstemmer smetter jeg inn i et isolert avlukke. Alle lyder blir med ett så fjerne, så uvedkommende. Travelheten siger uforvarende av meg, musklene slapper av, tankene flyter friere. Jeg kommer på forunderlig vis nærmere meg selv. Overraskes over hvor befriende de dempede minuttene kjennes, hvor lite som skal til.
Jeg har funnet flyplassens stille rom. Jeg er alene –blant tusenvis av passasjerer og ansatte, i vrimmelen av mennesker på vei.
Støy er forurensning. Uønsket lyd. Ulyd som hisser opp stresshormonene, spenner musklene og skrur blodtrykket i været. Støy gjør oss urolige og ampre, svekker konsentrasjonen, nattesøvnen og hørselen. Vi kan bli syke av støy.
Og likevel fylles dagene av unødig larm. Disharmonisk og anmassende musikk skråler gjennom butikker, kafeer, venteværelser, heiser, busser og svømmehaller. Påtatt muntre ringelyder og trudelutter hjemsøker jernbanevogner, badestrender og fortau, etterfulgt av et stemmevolum som om telefonen ikke skulle ha vært oppfunnet. Kakling i alle kanaler, et øredøvende vell av selvhøytidelige, forutsigbare og intetsigende fraser. Våren er verst. Da våkner de motoriserte hageredskapene. Gressklipperne knurrer, uthvilte og angrepslystne. Kantskjærerne hviner skamløst. Den minste lille hageflekk fordrer i tillegg motorsag, kompostkvern og høyttrykkspyler.
Tør vi lytte til stillheten, høre lyden av våre åndedrag og hjerteslag, bli var vår egen begrensede eksistens? Det hender jeg gir meg over til roen og ensomheten, til solgangsbrisen og rugdas tilbakevendende onk-onk, uiiit-uiiit, der den flyr sin faste bane over furutoppene. Opplever sjeldne øyeblikk av tilhørighet til noe som er større enn meg selv. Gleden ved å bare være.
Med et lite dikt skrevet av Helge Rode i 1896 ønsker jeg deg en stille jul. En jul fylt av lyder som gir deg ro, glede og julestemning!
Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt på de stemmer,
som for højlydt taler.
Nydelig. Takk for at du delte det! Du kommer til å kose deg med boken til Løvlie, tror jeg.
Takk skal du ha!
Gleder meg til å lese Løvlie. Det blir ikke riktig enda, men du skal få høre.
Det er strengt tatt en julehilsen...
Hvis noen forteller meg hvordan jeg lager en lenke til et word-dokument, skal jeg prøve å gjøre det :-)
Jeg vet ikke om det er "lov" å legge ut egne teksten på denne måten her på bokelskere. Si ev. fra om noen reagerer :-)
Jeg reagerer. Positivt. Tankevekkende liten tekst - det må det da være både lov og anbefalt å legge ut. Stillhet er utrolig befriende til tider. Men jeg vil nå helt ha lydbok på øret når jeg er ute og går...
Takk for at du delte dette med oss! Du skriver godt, og jeg kjente at jeg senket skuldrene mens jeg leste. Vi glemmer nok ofte hvor viktige slike stille "friminutt" er i hverdagen.
Tusen takk skal du ha, Bjørg!
Sist sett
