Det har slått meg at "alle de oversatte franske" ser ut til å sirkle rundt samme grunntema: Hvor vakkert livet kan bli for den som er ensom, hvis man finner venner å dele det med. Det begynte med Gavaldas talende tittel "Saman er ein min aleine" - og fortsetter i "Pinnsvinets eleganse", "Å telle duer", og nå også i "Lyse Utsikter". Dette er selvsagt ikke noe særfransk tema, men det er slående at alle de oversatte derfra jeg har lest i det siste, har dette til felles.
Sist sett
