Bokelskere.no

Da har jeg lest hele stykket, og det gikk igrunnen som forventet. Hjørdis kan vel betegnes som den onde stedatteren (jfr. stemoren i noen eventyr), og med sine uttalelser og hevngjerrige holdning forvolder hun mye død og sorg. At hun begår selvmord på slutten, etter å ha drept den hun virkelig elsker, er forsåvidt ganske logisk.

Kvadet Ørnulf lager til sønnen er flott komponert, med både enderim, rytme og bokstavrim/alliterasjon. Vet at Egil Skallagrimson laget et kvad som heter "Sonna-torrek" (Sønne-tapet). Kanskje Ibsen hadde dette i tankene da han diktet Ørnulfs kvad??

Synes "Hærmændene på Helgeland" inneholder svært mye hovmod og desillusjon, og det er vel det som får handlingen og personene til å virke så levende og besnærende.

Her finnes også en utgave av "Soga om volsungane".