"Arme mennesker" er debuten til Fjodor Dostojevskij, han begynte å skrive på den i 1844, den ble først trykt i et tidsskrift.
Forfatteren skildrer vanlige menneskers indre verden der de er omgitt av fattigdom og nød. Hvordan best klare seg med og uten penger.
Hele boka er en brevveksling mellom Makar og Varvara, de skriver til hverandre selv om de bor i samme bygård i Petersburg.
Poetisk kan Dostojevskij også være, hør bare:
Så lister jeg mig sagte ud af huset og hen for å se på min sjø. Der bliver jeg siddene og ser og ser - jeg kan slet ikke se mig mæt og glemmer helt, at jeg er til. Himlen lige over mig er så kjølig, så blå, men fra horisonten i vest strækker purpurrøde stråler og flammer sig langt ud over himmelhvælvet. De bliver blegere og blegere, og så kommer månen frem. Luften er klar, så blikkstille, der er lydt overalt.
Jeg fant denne boka i sommer på et antikvariat i Tvedestrand, den er på dansk men det ble ingen hindring i det hele tatt for leseopplevelsen.
Sist sett
