Det hender jeg leser bøker som bruker samme virkemidler eller undertemaer, men som har helt forskjellig ramme rundt. Leste for eksempel "Opp Oridongo" og "Taushetens konsekvenser" rett etter hverandre" - i begge bøkene er det en person som slutter å snakke, men konteksten og utløsende faktor var selvfølgelig ulike. Flere som har blitt slått av fellestrekk mellom bøker?
Viser 15 svar.
Bienes hemmelige liv og Drageløperen leste jeg etter hverandre. Fascinerende mange likheter: mor som dør tidlig, barn har dårlig samvittighet for det, far som savner mor, greier ikke å ta vare på barn, rasediskriminering, religionens betydning...
Det har slått meg at "alle de oversatte franske" ser ut til å sirkle rundt samme grunntema: Hvor vakkert livet kan bli for den som er ensom, hvis man finner venner å dele det med. Det begynte med Gavaldas talende tittel "Saman er ein min aleine" - og fortsetter i "Pinnsvinets eleganse", "Å telle duer", og nå også i "Lyse Utsikter". Dette er selvsagt ikke noe særfransk tema, men det er slående at alle de oversatte derfra jeg har lest i det siste, har dette til felles.
Litt i omvendt gate: Prosjekt "Innsirkling" vs Prosjekt "Min Kamp" Et menneske sett med de andres blikk vs Et menneske sitt blikk på seg selv.
Vertd å merke seg Tillers spark til Knausgård i siste historien i "Innsirkling 2"
Tilfeldig at de begge heter Carl? De siste et tåpelig, men ferdigskåret poeng i temaet "skilt ved fødselen"
Det tett-på-livetspråket deler de.
Jeg tenkte også på det som et lite spark til Knausgård i siste historien i "Innsirkling 2".
Ellers er det vel stooor forskjell på å hete Carl og Karl ;-) (For ordens skyld: Jeg har ikke lest Min Kamp-bøkene.)
He he. Godt poeng: Carl vs Karl! Jeg visste jeg skjønte at jeg forsøkte å skåre et billig poeng og håpet at ingen ville ferske meg, men, men...
Da Vinci-Koden av Dan Brown og Sirkelens ende av Tom Egeland er utrolig like. Nesten som man kan tro at Brown hadde lest Egelands bok!!! :)
Ja, og Tom Egeland har vel gått langt i å "antyde" det!
Jeg leste The Human Stain av Philip Roth og Francis Meyers lidenskap av Henrik Langeland nesten etter hverandre. Begge bøker omhandler tilårskomne, respektable universitetsansatte som står i med/higer etter svært mye yngre kvinne/studine.
Jeg leste nettopp Besettelse av A.S. Byatt, og den hadde mange likhetstrekk med Francis Meyers lidenskap. Begge omhandler universitetsansatte som finner hemmelige brev om en avdød forfatters ukjente kjærlighetsliv. Faktisk var fellestrekkene så påfallende at jeg tenkte at Henrik Langeland må ha latt seg inspirere av Besettelse, som kom ut på 80-tallet.
Jeg leste "Gulldronning Perledronning" og "Boktyven" rett etter hverandre, og i begge er det fantastisk flotte "reservefedre".
Like etter at jeg lest "Falketårnet" av Fosnes Hansen. leste jeg "Hertug Hans" av Bjørneboe. Det var mange felles trekk syntes da jeg. Båd miljø og deler av handlingen.
Ja, då eg las Innsirkling 1 av Tiller og Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø. Begge handla om ein som er falt i koma, og tre personanar som kjenner han fortel om han - og seg sjølv. Då måtte eg tenkja på Sirkusdirektørens datter av Jostein Gaarder. Kvifor? Les den så får du sjå.
Will do! Synes for øvrig at Innsirkling 1 er en helt fantastisk bok - ikke minst fordi "Innsirklingen" fungerer. Man får vite litt og litt om David og personene rundt - og inntrykket av han forandrer seg etterhvert som flere kommer til orde. Dessuten er det imponerende å presentere flere fortellestemmer som fremstår som så ulike, både i språk, tankesett og karakter. Er Selma L. Aarøs bok like god? I så fall må den leses!
Nei, ikkje like god, men ein 5ar er jo også ein bra karakter, sjølv om 6 er best, sant?
Sist sett
