Bokelskere.no

Hjørdis er "vrangsida" av et kvinnfolk. Til nå, fram til litt ut i "annen handlig" er hun : hånlig, spottene, sjalu, misunnelig, hevngjerrig, hatfull, lunefull, egger til strid, planlegger drap, manipulerende, utspekulert, grisk,ondskapsfull, osv

Ingen tvil om at den dama har et forbedringspotensiale.....
Vil hun klare å forbedre seg eller vil hun fortsette? Følg med videre. Handlingen er spennende som en kriminalroman.

Ja, Hjørdis er alt det som du skriver over her. I tillegg er hun meget stolt og ærekjær. Blander du det med alle de andre egenskapene, så har du ei som det ikke er godt å bli uvenner med. Ikke en gang litt uenig, for her har du kvinnen som ikke tåler å "miste ansikt" overfor noen...
Jeg skrev "kvinnen", men kunne like godt ha sagt "trollkjerring", for det viser seg at Hjørdis kanskje har mer makt og større, foruroligende evner, som ikke alle andre har.
Men Hjørdis var også den vakreste av de to "søstrene" (Dagny og Hjørdis), og det var henne mannfolka falt for. Og her ligger noe av spiren til alt som skjer...

Ja dette er virkelig underholdene.

Har lest første handling og er helt enig med deg i det du sier om Hjørdis etc.

Foreløpig virker det litt uklart hva drapet av en hvitebjørn har med plottet å gjøre, men det får vi vel vite senere. Det ser i alle fall ut til at Hjørdis er blitt lurt til å tro at det er Gunnar som har stått for bjørnedrapet, og det blir også spennende om Hjørdis oppdager at Dagny har gullarmringen. Sigurd ber Dagny om å kaste ringen, men Dagny vil beholde den og holde den skjult for Hjørdis. Hmmm ...

Og hva ligger i Ørnulfs replikk: "[...] Av sted ulvunger, slip jers tenner, - nu skal I få blod å drikke!"?
Hvorfor kaller han dem 'ulvunger'? Har det noe å gjøre med "Soga om volsungane" som KjellG anbefalte å lese før lesingen av "Hærmændene på Helgeland"?

Da har jeg lest hele stykket, og det gikk igrunnen som forventet. Hjørdis kan vel betegnes som den onde stedatteren (jfr. stemoren i noen eventyr), og med sine uttalelser og hevngjerrige holdning forvolder hun mye død og sorg. At hun begår selvmord på slutten, etter å ha drept den hun virkelig elsker, er forsåvidt ganske logisk.

Kvadet Ørnulf lager til sønnen er flott komponert, med både enderim, rytme og bokstavrim/alliterasjon. Vet at Egil Skallagrimson laget et kvad som heter "Sonna-torrek" (Sønne-tapet). Kanskje Ibsen hadde dette i tankene da han diktet Ørnulfs kvad??

Synes "Hærmændene på Helgeland" inneholder svært mye hovmod og desillusjon, og det er vel det som får handlingen og personene til å virke så levende og besnærende.

Her finnes også en utgave av "Soga om volsungane".

Her er et utdrag av stykket "Soga um Volsungane". Jeg ser at der er visse likheter utfra denne teksten.
Jeg la ikke spesielt merke til Ørnulfs replikk nå jeg las, jeg las den som at de måtte forderede seg til toktet og forvente et blodig slag.
Kanskje leser jeg for fort og får ikke med meg det skjulte i teksten. Jeg har lest hele, men må kanskje lese det på nytt for å se om der er noe mer å finne.

Jeg har også finne ut at stykkene må leses sakte og nøye. Det er mening i hver setning så det er fort å gå glipp av noen formuleringer som har en betydning.
Leser kun en akt om gangen og leser litt biografi om Ibsen før jeg neste dag leser en ny akt. Enkelte partier leses om igjen, slik som kvedet til Ørnulf i dette stykket.