Det er nesten umulig å lese boka uten ofte å svanse nedover memory lane, akompagnert av vakre bilder fra filmen ved samme navn. Det er så deilig å ha den tapre Colin Firth-George Falconer vandrende rundt i hodet, med sine velskreddede dresser, utsökte acsessoirer og med den (litt for velkjente) lidende men korrekte rynke i pannen. Filmen er så fin så fin så fin. Kunne man programmere drömmer, skulle jeg gjerne ha tilbrakt en natt eller to i huset, i bilen, i klärne og i alt bortsett fra i sorgen og i selskap med Julianne Moores Charley. Alle vakre detaljer til tross, boka slår filmen med ca en mil. Den originale Falconer er ingen snuskebass med silkelakener og fine klokker. Han er en mann uten livsgnist og en mann som har mista alt. Han er så lei seg at alle fölelser har kokt bort og alt som er igjen er hud, hår, sjellett og alt det andre biologiske et menneske består av. De eneste fölelsene har formår å plukke fram fra sin sönderbombede sjel er kåthet og en salgs lengsel. Det er så fryktelig trist. Da jeg så filmen, höygravis og lettrört, flomma det over bare noen minutter, da det viste seg at Jim var död. Men det gikk fort over og det var så mye fint å se på. Boka derimot, sitter i lenge. Den er skummel og trist og står der i bokhylla og hvisker om alle Jim’er som går her i blandt oss og som plutselig kan väre borte. Boka er så bra, men kunne jeg ha gjort det om, redda Jim og latt George väre en lykkelig mann, og dermed ofra hele boka, ville jeg ha gjort det. Det finnes jo alltids andre hviskestemmer, mener jeg, men ikke alltid en annen Jim.
Sist sett
