En av de bedre bøker jeg har lest for ungdom. Det jeg liker spesielt godt med Ralf Isau sine bøker er at de inneholder mer enn underholdninng og spenning, selv om den også inneholder nok av det. Boken gir en noe å tenke over; hva det vil det egentlig si å huske og glemme ting? I tillegg setter han dette i et større perspektiv, hva det vil si å glemme personer som har betydd noe, i tillegg til større historiske hendelser som f.eks. 2.verdenskrig. Og at det som blir husket i ettertid kan være ganske tilfeldig.
Likte også karakterene veldig godt, Ralf Isau beskriver dem veldig bra. Historien er herlig abstrakt, men det beste av alt er at til tross for at dette er en ungdomsbok så får man følelsen av at leserne blir tatt alvorlig. Det eneste jeg har å si på denne boken er at den norske utgaven er delt opp i to deler. Ellers er boken i seg selv en interessant og annerledes leseropplevelse.
Viser 2 svar.
Denne boka var en av mine største lesopplevelser som liten! Jeg har lyst til å lese den igjen, men tenk om den ikke er like bra lenger...
Jeg leste den første gang i slutten av tenårene, og likevel gjorde den inntrykk:) Jeg vil tro at den ville tåle flere gjenlesninger (jeg fikk i alle fall inntrykk at det lå dypere ting under overflaten). Men det er min mening, du får se selv om du leser den igjen eller ikke :)
Sist sett
