Bokelskere.no

For mange år siden, kan hende så mange som 10, förte jeg opp Tore Renberg på min egen lille huskeliste over forfattere jeg ikke liker og som jeg slettes ikke tenker lese mer. Og siden det er så lenge siden jeg bestemte meg for dette, kan jeg ikke huske hva som var grunnlaget for denne rett bombastiske bestemmelse. God grunn eller ikke, jeg har iallefall holdt meg til dette löftet og Renberg-böker har ikke funnets i min bokhylle för jeg i 2010 ble forfört av den fengende tittelen ”Charlotte Isabel Hansen”, ei bok som viste seg å väre den tredje om Jarle Klepp. Og siden den boka var ganske fin og morsom ble det til at jeg valgte ”Mannen som elsket Yngve”, da jeg sto og så meg om etter ei bok å lese på besök hos en kompis i Oslo. Og den handla jo jammen også om denne finurlige karen Jarle Klepp. Og om Yngve.

Förste halvdel av boka var morsom. Det er ofte morsomt når man leser om fjollete og selvfokusert ungdom som gjör slike fjollete og dumme ting som ungdom ofte gjör. De er pinlige og forelska og kvisete. De tenker for kort og handler for hurtig og man ler og ser for seg både seg selv og gamle klassekamerater i lignende situasjoner og er så glad så glad for at man ikke lenger kryper i busker for å få et glimt av sin utkårede, men kan nöje seg med å kaste et blikk over bokpermen for å få det behovet tilfredsstilt.

Andre halvdelen av boka er trasig. Alt blir for pinlig og denne stakkars Jarle ödelegger alt omkring seg in the name of love og det blir klart at selv om Jarle bare er en bitteliten mann i et bittelite land er det mye ödeleggelse han plutselig står til ansvar for.

Men det värste er, og det hadde jeg ikke forventa meg, slutten. Slutten var så trist at jeg skulle önske jeg ikke hade lest den. Fram til side 365 tror jeg på en fin og frisk avslutning, jeg. At alt var bra med Yngve og at det ikke var så ille som vi trodde, alt det som skjedde på den festen hjemme hos han oljekisen. Og at det skulle vise seg at livet går videre selv om du har noen dårlige uker som 17 åring. Men så viser det seg det morsatte. For den dårlige Jarle har ödelagt for mer enn seg selv og han har ödelagt så fryktelig mye. Nesten et helt menneskelig har han forstörd! Det er jo GRUSOMT det som har skjedd.

”Mannen som elsket Yngve” smaker litt av ”Beatles”. Tilberedt på 1990-tallsmanér. Og det er jo en fin klapp på skuldra for enhver bok om tenårenes tröbbel. Og så smaker den ganske mye nettopp av tenåra. Sött, surt, sterkt og en smule bittert.

Du får lese "Kompani Orheim" også da, om barndommen til Jarle. Den er mye mørkere, og ganske trist. Gi beskjed hvis du kommer på hvorfor du ikke likte den godeste Renberg, da! Kan det være "Videogutten"? Den likte ikke jeg.....

Ja, jeg skal absolutt lese Kompani Orheim! -Og jeg gleder meg, selv om den er trist. Jeg har fundert over det der med hvorfor jeg gikk inn for en Renberg-boikot, men jeg husker ikke boka som utlöste den. Det kan ha värt Renselse fra 1999. Har du lest den? Det kan jo tilogmed ha värt nesten hva som helst. Muligens passa Renberg bare bedre for meg i 2011 enn en gang på 1900-tallet. Hörte forresten at de har filmatisert siste Jrle Klepp-boka nå. Med samme hovedrolleinnehaver som i Yngve-filmen. Det blir spennende!

Jeg likte "Yngve" så godt at jeg ikke har villet se filmen. Blir jo nesten alltid skuffet. Nei, jeg har ikke lest "Renselse" (ikke hørt om den heller). Bare de første tre om Jarle Klepp, "Videogutten" og "Farmor har kabel-TV". "Charlotte Isabel Hansen" hørte jeg forresten som lydbok, og Renberg leser selv på stavangersk. Herlig.

Jeg var innmari nyskjerrig på filmen, så jeg så den rett etter at jeg hadde lest ferdig boka. Den jevnt over bra, men historia om Yngve var ganske anderledes. Mye kortere og langt fra like alvorlig og trist. Boka er bedre.