Bokelskere.no

Det er så ein ikkje trur sine eigne augo... fekk ho Fritt Ords pris for dette? Utruleg usakleg, uhøfleg, ubehøvla av Monsen. Høgtlesing er eigentleg påkrevd for å klare å formidle kva ho seier her. Karakteristikkar av folk som er ueinige med henne som er heilt lågmål.Mykje verre eggh eg trudde da eg byrja lesinga.

Jeg tror dama begynner å gå i frø. Jeg hadde høyere forventninger til henne og hennes argumentasjon, men dette er helt og holdent lavmål. Det er egentlig rart at de har publisert dette våset.

Enig. Hun er virkelig usaklig.

For eksempel: "Under arbeidet med denne boken leste jeg Stortingets debatter om den nye ekteskapsloven […] Her snakket virkelighetsfjerne, sentimentale, selvskrytende, ureflekterte, løgnaktige og uvitende politikere. Ingen fra flertallet virket selvstendig tenkende. […] Jeg måtte konkludere med at flertallet – lovgiver – var situasjonsbetinget sinnsforvirret." (s. 34-5)

Å skape debatt om viktige tema er godt for demokratiet, men det er forskjell på å være "politisk ukorrekt" og gå helt av hengselene ved å karakterisere motstandere på en svært krenkende måte.

Boka er dedikert til "kristne og andre verdikonservative", så her får enhver annen av oss passet vårt påskrevet. Hun skal ha ros for å ikke løpe medstrøms, men argumentasjonen og tankerekkene hennes holder bare ikke mål. Som ufrivillig barnløs mor - med tre deilige barn, hvorav ei er adoptert, føler jeg meg krenket og støtt av hennes uhyrlige påstander. Hun bruker et konsekvent språkspill og skriver om "konstruerte barn", og at "Først når den adopterte absolutt ikke engasjerer seg i spørsmål som dreier seg om biologiske forskjeller kan han/hun kjenne fellesskap med de fremmede på et personlig grunnlag. Da må en antagelig bli både gammel og klok." (s.165) Nina Karin Monsen har satt seg selv i en offerrolle og spiller på at andre ikke tar hennes filosofiske betraktninger alvorlig. Ja, fru Monsen - jeg forventer av en filosof at du skal stille åpne og filosoferende spørsmål. Ikke stille lukkede spørsmål som du kategorisk svaret NEI! på. Og det å få tirader som denne fremkaller bare skjeve smil: "Hva lystetikere, hedonister av ethvert slag, skilte, utro, pedofile, kriminelle, prostituerte, rusmisbrukere, korrupte, enslige, humanetikere, kommunister, sosialister, sosialdemokrater, samboere og et lite antall homofile synes om det pliktorienterte, heterofile, monogame, religiøse mor-far-barn-fellesskapet, det kristne og verdikonservative ekteskapet, er irrelevant." (s. 20) Nina Karin Monsen har gått til kildene for å lese Stortingets debatter før innføringen av ny ekteskapslov og hun gir politikerne det glatte lag: "Her snakker virkelighetsfjerne, sentimentale, selvskrytende, ureflekterte, løgnaktige og uvitende politikere. Ingen fra flertallet virket selvstendig tenkende. Derimot er det mye føleri. Mange brukte sine venner, slektninger og tilfeldige bekjente som begrunnelse for loven. Jeg måtte konkludere med at flertallet - lovgiver - var situasjonsbetinget sinnsforvirret." (s. 34-35). Men hun selv sjenerer seg ikke for å hevde at hun ikke tror at det er vanskelig å være homofil (s. 77) - hun visste om et par spesielle gutter på realskolen, må vite (s. 10), og tar "Tore på sporet" som sannhetsvitne på sine betraktninger om adopterte (s.149). Jeg kan altså vende hennes egne ord mot henne selv...her snakker en virkelighetsfjern osv.,osv...

Makan til inkonsekvent tøv skal du lete lenge etter!

Tja - jeg kan jo igjen sitere henne selv:
- Vi lever i de sårede følelsers tyranni, men vi må tørre å såre hverandre. Hva skal man gjøre, hvis noen mener seg såret, skal man slutte å tenke da? Jo viktigere debatt, jo mer sårende blir den, sa Monsen.

Jeg mener hun går langt over streken når hun kaller ungene mine for "konstruerte" og helt klart gir uttrykk for at det kun er sammensmeltning av våre egne GENER som gjør oss til et fullverdig par. Jeg må jo le litt når hun går til rettssak mot staten for å omgjøre den nye ekteskapsloven - for å få sitt ekteskap tilbake. (Hun glemmer jo helt å si noe om sin egen situasjon - både hun og mannen var gift på hver sin kant da de traff hverandre - og de har ikke barn sammen. Da er per definisjon hennes nåværende ekteskap bare en "vennskapssituasjon" - s. 94, og på s. 107 står det: "Uten barn er de to voksne bare venner, uten slektstilhørighet, selv om de er gift. Ekteskap uten barn er partnerskap. Først når de får felles barn, blir de i slekt med hverandre.") Så når hun går til frontalangrep og vil ha "ekteskapet" sitt tilbake - så har hun ifølge seg selv ingenting å ta tilbake :-)

Jommen sa jeg fritt ord...Eller som det heter på side 13: "Det er absurd å skulle argumentere mot det absurde, tøvete å argumentere mot tøv."