Bokelskere.no

Jeg er også glad i bøker der ulike historer og perspektiver veves inn i hverandre, og synes Helga Flatland lykkes rimelig godt her. Historien(e) er gripende på mange måter, og berører (som Elisabeth skriver) veldig mange ulike, og viktige tema. Kan stille meg bak en anbefaling av boka til elever i videregående. Jeg tror tematikken kan treffe godt i den aldersgruppa. Det handler mye om å finne seg sjøl, våge være seg sjøl, på tross av de rammene som ligger i oppvekstfamilie og -samfunn. Klassiske tema med andre ord. Jeg ble tidvis grepet, samtidig ikke helt overbevist hele veine. Forfatteren gjør det ikke enkelt for seg sjøl, ved å skulle fra perspektivet til unge gutter, voksen mor så vel som eldre mann. Jeg blir usikker på om hun treffer hele veien, noen ganger skurrer det litt. Samtidig ble jeg kanskje mest berørt av historien fra perspektivet til den godt voksen naboen! Kanskje er det noe med den rett fram fortellende stilen og de litt for ferdigtygne refleksjonene i mye av fortellingene som ikke helt treffer meg. Men for all del, en god debut. Måten hun veksler mellom bokmål og nynorsk hos de ulike fortellerstemmene, er vellykket, og gjør det lettere å følge perspektivskiftene. Det er dessuten nok et argument for å anbefale boka for videregående elever. Her fungerer nynorsktekstene vel så bra som de på bokmål.

Din omtale sammenfaller helt med mine tanker om denne boken, Hege L. Jeg likte den, og synes også det er en sterk debut - men jeg ble ikke like grepet av alle delhistoriene. Og i den siste delhistorien ble det for denne leseren litt for forutsigbart hva "det store, usagte" skulle vise seg å være. Men dette er pirk - det blir kjempespennende å se hvordan dette forfatterskapet vil utvikle seg!

Måten hun veksler mellom bokmål og nynorsk hos de ulike fortellerstemmene, er vellykket, og gjør det lettere å følge perspektivskiftene. Det er dessuten nok et argument for å anbefale boka for videregående elever. Her fungerer nynorsktekstene vel så bra som de på bokmål.

Helt enig!

Jeg synes ikke at det er noe problem at vi skjønner hva "det store, usagte" er, tvert i mot tror jeg det gjenspeiler nettopp hvordan mange har det. Omverden skjønner at de har et skap de bør komme seg ut av, men det er så stort å vanskelig for mange, at de blir der lenge.

Ellers må jeg si at jeg liker måten hun kritiserer Norges bidrag i Afghanistan-krigen. Regjeringa påstår at vi driver med fredsbevaring og bistand, mens fredsnasjonen i realiteten deltar i aktive krigshandlinger og deler ut krigsmedaljer til deltakere. Hennes kommentar på dette gjøres på en subtil måte.

Hei! Jeg likte også boken godt, men jeg oppfattet ingen kritikk av Forsvarets bidrag i Afghanistan. I mine øyne forholder hun seg nøytral til situasjonen ungdommene er i, og bruker ikke mye tid på problematisering av dette hverken fra deres eller de pårørendes ståsted. Jeg synes en slik tilnærming er befriende og realistisk.

Ja, og nå har jo oppfølgeren kommet, Alle vil hjem, ingen vil tilbake. Hørte henne lese fra den i høst.

Ja visst, det oppdaget jeg etter å ha lest denne tråden, ved at en annen bokelsker opplyste det i en av de ørten andre diskusjonstrådene om denne debutboken. Skal nok få med meg oppfølgeren etter hvert. Takk til Rose-Marie her inne som introduserte meg for Helga Flatland, d.v.s. for boken hennes - den hadde sneket seg under radaren min, og man vil jo gjerne få med seg friske, nye forfatterstemmer, ikke sant? :-D