Bokelskere.no

For en snodig bok... Jeg er på side 238 av 624, og det føles på et vis som om boka er ferdig - jeg kan ikke forstå hva mer det er å si om Garp, Helen og Jenny etter disse 238 sidene. Den har allerede hatt like mye handling på en tredjedel av boka som andre bøker har i hele sin form, og allikevel er jeg altså ikke engang halvveis. Den holder på oppmerksomheten hele veien (så langt), selv om store deler av boka forteller om helt hverdagslige hendelser. Kanskje det er så enkelt som at John Irving er en fabelaktig forfatter..?

Sitter igjen og er litt trist etter å ha lest denne boka. Ikke fordi innholdet er trist, selv om det til tider er nettopp det, men fordi jeg gjerne skulle ha lest videre. Jeg ble glad i Garp og familien hans, de er sånne mennesker som jeg gjerne skulle ha mottatt brev fra en gang i måneden for å høre hva de har gjort siden sist.