Om Ibsen retter en moralsk pekefinger mot publikum, vet jeg ikke sikkert, men at han er ute etter å fortelle oss hva han mener er rett og galt, tror jeg nok.
For meg er det temmelig viktig at en litterær tekst ikke bare er underholdende, men at den også er "lærerik" og gir en viss motstand som fører til videre refleksjoner og gjerne til ønske om å lese mer av samme forfatter og/eller om lignende temaer.
Vi får nok mange muligheter til å finne (i alle fall noen) svar på disse spørsmålene når vi leser videre i Ibsens Samlede: