Bokelskere.no

Da har jeg lest hele "Fru Inger til Østråt", og som man kunne vente fikk stykket en tragisk utgang. Maktbegjær, konspirasjoner og hemmelighold hadde og har vel en sterk tendens til å resultere i skyldfølelse, anger og elendighet.

Det er også et kjennetegn på en ekte tragedie at det er helten/hovedpersonen (her bl.a. tittelpersonen) og hennes/hans venner og slekt det går verst med til slutt.

Jeg synes "Fru Inger .." er det beste Ibsen-skuespillet så langt. Det virker svært gjennomtenkt og gjennomarbeidet, og Ibsen har nok gjort en god del "research" før og under skrivingen, kan jeg tenke meg.

Handling etc. avviker visstnok en god del fra historiske fakta, men det er vel ofte noe som kjennetegner den kunstneriske frihet. Det spørs om ikke det hadde blitt ganske kjedelig om "alt" kunne verifiseres ved å sammenligne med historiske hendelser og personer.