At ”Gift med en Kommunist” er ei god bok kommer ikke som en overraskelse. Den er skrevet av Philip Roth og siden det er mannen som troner överst på min favoritt-liste og som er den eneste med egen seksjon i bokhylla kan man vel fornemme at jeg lukker også denne boka etter siste side med et salig smil om munnen og mumler ett eller annet med positivt fortegn.
Min förste Roth-bok var passende nok ”The Ghost Writer”, den förste boka om Nathan Zuckerman. Jeg fikk den anbefalt av en venn i Århus, sammen med Franzens ”Corrections” og ei tredje bok som jeg har glemt.
Jeg hadde aldri hört om Roth för og omslaget på utgaven jeg fikk låne var ikke spesielt innbydende, men Herr Zuckermann gav mersmak og nå gledes jeg jevnlig over alle disse böker fyllt av middelaldrende menn, av prostatacancer, av identitetskriser, heltedyrkelse og selvforakt.
Han er så underlig, denne Roth. Han kan så mye om mennesket at jeg lurer på om det er han som faktisk har skapt det. Han skildrer forhold, fölelser og handlinger som om han har gjennomlevd det hele med alle sanseapparat på full styrke. Og jeg lurer på, hvordan kan man fange opp så mye? Han må väre så fryktelig bevisst hvert eneste våkent minutt! Hvordan kan han ha tid til både å oppleve og analysere og selvransake seg selv på denne måten? Og hvordan kan han leve blandt andre mennesker når alle tokige innfall og planlagte utfall er noe han skjönner og forstår og kan forklare til minste detalje. Stakkars familien Roth (om den finnes). Det må väre som å leve med en allvitende, dog balansert og avmålt besserwisser. Eller er det dette som er livsvisdom? Det der som kommer med åra?
-Og det er forresten ikke nok med at han KAN mennesket. Han kan alt mulig annet også. Lange pasasjer om boksing, gruvedrift, steinsorter, utstopning av dyr og hvordan man syr den perfekte damehanske. Og små stikk til döde og levende politikere. Jeg kikka på et intervju med Roth her en dag og han virker utrolig selvsikker. Og det skal man nok også väre når man slår til og omskriver historien, som han fx gjorde i The Plot Against Amerika. (Hvor nazisympatisören Lindbergh vinner presidentvalget framfor FDR .)
Gift med en Kommunist handler også om politikk: Om redselen for kommunismen i etterkrigstidens USA og jakten på dens sympatisörer. Murray Ringold var Zuckermans engelsklärer og bror av Ira Ringold hvis historie vi får gjennfortalt delvis gjennom Zuckermans egne erindringer og delvis gjennom brorens gjenfortelling. Ira Ringold var en kjempe. En brutal og hissig Lincolnimitator og kommunist som lengtet etter forståelse, et rettferdig samfunn, en kjärlig familie, tilgivelse for sine synder. Han fikk ingen av delene, stakkarn. Gjennom seks kvelder sitter den pensjonerte läreren og hans tidligere elev under stjernehimmelen og deler sine minner om kjempen Ira. Det höres ut som en romantisk liten sak, det her, men det er det ikke. Det blir både svik i stor stil, pistoler, hollywoodskjönnheter, harpespill og drypping av blod.
Og midt i denne herlige smeten av hardbarka mordere og yndoge hattekreasjoner; En slags Roths poetikk! En pasasje har jeg notert meg bak öret: På side 251 har Nathan Zuckerman nemlig kommet seg til college og mött en ny mann han kan se opp til. Dette er en mann hvis livsanskuelse og fremtoning står i kontrast til den brutale og råbarka Ira Ringold som hittills har värt sentrum for Nathans beundring og utgangspunkt for ungguttens forestillinger om idealet. Ira visjoner og evige mas om kommunisme og beohov av kamp og propaganda har med sine repetisjoner og intensitet sletet ut Nathans örer og vasket dem rene og pene for nestemanns inntog; Litteraturprofessoren Leo Glucksman. Og her kommer poenget, kjäre venner, for Leo, som irriterer seg over Iras påvirkning og misforstand og som ser potensiale i unge Nathan, sier som fölger: ”politikkens oppgave er å genreralisere (…) og litteraturens oppgave er å nyansere; (…) din oppgave er å ikke forenkle.(…) Ikke å utradere motsentningene, ikke å benekte motsetningene, men se hvor i motsetningene det plagede mennesket befinner seg. Å gi rom for kaos, slippe kaos til. Man må slippe kaos til. Hvis ikke, produserer man propaganda om ikke for et politisk parti eller en oplitisk bevegelse, så tåpelig propaganda for livet selv –for livet slik det ville foretrekke å bli framstilt.” En aldri så liten poetik! Knock Knock who’s there? Er det Philip Roth som taler? Nå går det et lys opp for vår unge protagonist og herifra er det nesten straka vägen til bok nummer en om Nathan Zuckerman, ”The Ghost Writer”, hvor han oppsöker sin forbilde, den aldrende forfatteren x i hans avsidesliggende hjem i skogen.
Litteraturens nyanseringer vant altså over politikkens forenklinger og takk og pris for det! De tilsammen ni bökene om Nathan Zuckerman er langt fra fri fra politikk, men at hans levebröd ble litteraturen sterker hans sammenfallende karakter med dens skaper og som leser kan man jo more seg med undre iver hvor mye av Nathan Zuckerman som lusker rundt der ute i casa de Roth på Amerikas vestkyst. På side 108 i boka står det: ”Det ondes tyranni er Enhver!” Det er spennende når man stöter på senere titler av forfatteren i dens böker. Eller senere tema. Da tenker man, jasså. Han skreiv om det her, men bare litt. Rubba så vidt på det, og det var ikke nok. Kan hende hadde han det slik med Nathan Zuckerman, Roth, at han ikke kunne slippe taket. At han ble for nyskjerrig og lå våken om natta og så for seg hvordan Nathan ville ha oppfört seg i forskjellige situasjoner.. Og hvordan Nathan ville takle prostataproblemer. Lurer på om Philip Roth har copyright på Nathan Zuckerman, eller om andre også har lov til å dikte litt på livet hans. Faen så kjipt for Roth, om noen kom og fucka opp papperssönnen hans. Det skjedde jo med Holden Caulfield. Og med Albert Åberg. Men jeg håper Nathan Z blir skåna. Stakkars mann. Han har det faktisk bra som det er.
Viser 2 svar.
Interessant innlegg om Philip Roth og protagonisten hans! Glem ikke at Roth i tillegg til alt det andre er hylende morsom! Har forresten nylig lest en annen bok om McCarthy-tiden: Barbara Kingsolvers "Lakunen". Heller ikke den er uten humor - her av typen underfundig. Lesverdig! Se oversetterens egen omtale på http://oversetterblogg.blogspot.com/2010/12/barbara-kingsolver-lakunen.html
Takk, Kari! Skal holde utkikk etter Lakunen!
Sist sett
