Bokelskere.no

Jeg er også ferdig med å lese stykket og jeg er betatt av Ibsen og hans formidlerevne.
Som du Norah sier, det kommer aldri noe godt ut av maktbegjær og det får vi bevis for her også.
Det Ibsen formidler i de stykkene vi til nå har lest er også en tankevekker til mennesker i våre tider.
Var han opptatt av å vise publikum hvilke følger diverse handlinger kunne få? Det kan nesten virke som han retter en moralsk pekefinger og er opplysende om hvilke konsekvenser diverse handlinger kan føre til. Hva mener dere om dette, er det for tidlig å gi han kreditt for det, eller?

Om Ibsen retter en moralsk pekefinger mot publikum, vet jeg ikke sikkert, men at han er ute etter å fortelle oss hva han mener er rett og galt, tror jeg nok.

For meg er det temmelig viktig at en litterær tekst ikke bare er underholdende, men at den også er "lærerik" og gir en viss motstand som fører til videre refleksjoner og gjerne til ønske om å lese mer av samme forfatter og/eller om lignende temaer.

Vi får nok mange muligheter til å finne (i alle fall noen) svar på disse spørsmålene når vi leser videre i Ibsens Samlede:

Er veldig enig med deg. Skuespillene er fulle av moral og det kan jo tolkes som at Ibsen vil fortelle hvor galt det kan gå om man har uedle tanker og dårlige motiver for sine handlinger.
Min beundring for hans verker bare øker og øker jo mer jeg leser.

Ja, jeg tror han tenkte veldig mye i de banene du skisserer her. Dette er temaer som alltid vil være relevante, også overført til våre tiders hendelser.
Som du sier, Karin; du er betatt av hans formidlerevne. Det er jeg også. Og jeg er sikker på at han og det han har skrevet aldri blir utdatert. Henrik Ibsen har gjort seg selv udødelig gjennom sine skriftlige verk.
Og det er vel ikke så rart at når du møter mennesker fra andre fjerne deler av verden og sier at du er fra Norge, så forbinder de ofte straks Norge med Henrik Ibsen. Det har jeg opplevd mange ganger.