Bokelskere.no

En fjortenårig gutt rammes av en muskellidelse som truer med å gjøre ham lam, og sykdommen forhindrer ham i å forfølge sin store lidenskap: skihopping. Gutten sliter med å begripe hva som skjer med ham, samtidig som han opplever skyldfølelse og skam ovenfor familie og venner. Mens han blir svakere konfronteres han gjentatte ganger med hvor mye bevegelse som faktisk kreves for å føre et normalt ungdomsliv, på skolen, rundt i byen, i skisporet, og han må anstrenge seg hardt for å skjule hvor svekket han er.

Handlingen utspiller seg i Oslo på slutten av 60-tallet, en tid da hopp hadde status som folkesport. Vanskene gutten støter på emosjonelt og sosialt er hjerteskjærende beskrevet. Steen har høy troverdighet både når han skriver om hoppingen og om sykdommen, ettersom begge deler er del av hans egen historie. Det er en god roman, men etter mitt syn finnes det tråder her som kunne vært kuttet og gjort historien litt kortere. Det er også greit at de voksne ikke kommer så godt ut av det, men i noen tilfeller er det vanskelig å tro på at mennesker kan være så ignorante. Men det kan de kanskje?

Snøkrystallene i denne boken er virkelig tunge..

Boken levde absolutt opp til både tittel og forventningene mine!

Jeg er ikke enig med deg i at boka skulle vært kuttet på! Ikke et overflødig ord, syns jeg. Jeg syns også menneskene, og hvordan de ikke "ser" hverandre er godt skildret. Hver har nok med sitt, og vil helst at alt annet skal være i orden, og velger kanskje å ikke se?

Jeg fikk en følelse underveis at det gikk litt på tomgang, at noen momenter ble gjentatt én gang for mye og jeg begynte å kjede meg en smule. Men jeg husker ikke hvilke lenger %) Men alt i alt var boka ikke kjedelig. Den var veldig godt skrevet, og med høy troverdighet, som jeg skrev over.

I lys av at faren til gutten hadde vært med til legen og fått klar beskjed om tilstanden syntes jeg det var pussig at han feks. kunne sende sønnen avgårde på holka til kirkegården, eller at han ikke våkner opp på slutten når han blir konfrontert. Men faren led naturligvis under de kryssende krisene i familien, der tidens strengere krav til normalitet også spilte inn og var ikke i stand til å håndtere det. Jeg antar det er noe av det Steen ønsker å beskrive.

Da jeg leste denne boka, fikk jeg den litt ubehagelige følelsen av at forfatteren har blitt for rørt av sin egen fortelling. Hvis man tar biografien med i betraktningen, er jo det mer enn forståelig, men det betyr ikke nødvendigvis at alt oppleves som like viktig/trist/sterkt for leserne. Jeg synes ikke dette er en helt vellykket roman.

Jeg er helt enig med deg! Denne boka fenget ikke, rett og slett! Pussig nok fikk jeg dårlig samvittighet fodi jeg ikke likte boka, for historien er jo så sørgelig ...