Bokelskere.no

Jeg trenger vel ikke skrive SPOILER hver gang jeg kommenterer og har nye innlegg.
Men som regel blir en god del av handlingen røpet, så det får bli opp til hver enkelt om hun/han vil vente med å lese innlegg/kommentar til de selv har lest det aktuelle verket (eller omtalte del).

"Fru Inger til Østråt"

FJERDE HANDLING

Konspirasjonene, intrigene, løgn og forræderi fortsetter, samtidig som vi får vite stadig mer om hvordan de enkelte personene hadde og har forbindelser og slektskap/vennskap/fiendskap til hverandre.
En rekke menneskelige emosjoner og tanker kommer til uttrykk i denne delen av skuespillet. Så mange er det, at jeg er ikke sikker på om jeg har registrert alle. Og jeg leser saakte fordi jeg er klar over at Ibsen sier (nesten) like mye mellom linjene som i selve teksten (både hoved- og sidetekst).

Det er nok fru Inger og Nils Lykke som er hovedmotstandere, og det virker som begge har til hensikt å lure og desavuere den andre. De har begge et sterkt ønske om makt og innflytelse, og er trolig villig til å gjøre (ofre) nesten hva som helst for å oppnå det.

Fru Inger bevæpner sine menn og sender dem ut for å slass. Nils Lykke førsøker å få hustjeneren Finn til å forråde fru Inger, men hun gjennomskuer dem og vil holde begge som fanger på Østråt.

Hva er det fru Inger og Olav Skaktavl hvisker om, og hva mener Nils Lykke med at Eline, datteren til Inger, skal frelse ham?

Og hva blir det til med sønnen, Nils Stenssøn?

Tror jeg kommer til å lese femte og siste del (Handling) av dette dramaet ganske snart. Har lest det før, men husker faktisk ikke hvordan det ender.
Desverre. Guskjelov.

Da har jeg lest hele "Fru Inger til Østråt", og som man kunne vente fikk stykket en tragisk utgang. Maktbegjær, konspirasjoner og hemmelighold hadde og har vel en sterk tendens til å resultere i skyldfølelse, anger og elendighet.

Det er også et kjennetegn på en ekte tragedie at det er helten/hovedpersonen (her bl.a. tittelpersonen) og hennes/hans venner og slekt det går verst med til slutt.

Jeg synes "Fru Inger .." er det beste Ibsen-skuespillet så langt. Det virker svært gjennomtenkt og gjennomarbeidet, og Ibsen har nok gjort en god del "research" før og under skrivingen, kan jeg tenke meg.

Handling etc. avviker visstnok en god del fra historiske fakta, men det er vel ofte noe som kjennetegner den kunstneriske frihet. Det spørs om ikke det hadde blitt ganske kjedelig om "alt" kunne verifiseres ved å sammenligne med historiske hendelser og personer.

Åhh, men det ender så tragisk, så forferdelig tragisk...
Jeg kan ikke la være å tenke: Vold avler vold, hevn avler hevn.
Det kommer aldri noe godt ut av maktbegjær, hevntanker og vold.
Ibsen har her skrevet en tragedie som muligens (forhåpentligvis) kan få de aller mest hardbarka hevnerne til å tenke i nye baner.

Fryktelig tragisk denne gangen. Jeg har nå begynt på neste stykket og da slår det meg igjen hvor mye tragedie Ibsen skriver om.

Jeg er også ferdig med å lese stykket og jeg er betatt av Ibsen og hans formidlerevne.
Som du Norah sier, det kommer aldri noe godt ut av maktbegjær og det får vi bevis for her også.
Det Ibsen formidler i de stykkene vi til nå har lest er også en tankevekker til mennesker i våre tider.
Var han opptatt av å vise publikum hvilke følger diverse handlinger kunne få? Det kan nesten virke som han retter en moralsk pekefinger og er opplysende om hvilke konsekvenser diverse handlinger kan føre til. Hva mener dere om dette, er det for tidlig å gi han kreditt for det, eller?

Om Ibsen retter en moralsk pekefinger mot publikum, vet jeg ikke sikkert, men at han er ute etter å fortelle oss hva han mener er rett og galt, tror jeg nok.

For meg er det temmelig viktig at en litterær tekst ikke bare er underholdende, men at den også er "lærerik" og gir en viss motstand som fører til videre refleksjoner og gjerne til ønske om å lese mer av samme forfatter og/eller om lignende temaer.

Vi får nok mange muligheter til å finne (i alle fall noen) svar på disse spørsmålene når vi leser videre i Ibsens Samlede:

Er veldig enig med deg. Skuespillene er fulle av moral og det kan jo tolkes som at Ibsen vil fortelle hvor galt det kan gå om man har uedle tanker og dårlige motiver for sine handlinger.
Min beundring for hans verker bare øker og øker jo mer jeg leser.

Ja, jeg tror han tenkte veldig mye i de banene du skisserer her. Dette er temaer som alltid vil være relevante, også overført til våre tiders hendelser.
Som du sier, Karin; du er betatt av hans formidlerevne. Det er jeg også. Og jeg er sikker på at han og det han har skrevet aldri blir utdatert. Henrik Ibsen har gjort seg selv udødelig gjennom sine skriftlige verk.
Og det er vel ikke så rart at når du møter mennesker fra andre fjerne deler av verden og sier at du er fra Norge, så forbinder de ofte straks Norge med Henrik Ibsen. Det har jeg opplevd mange ganger.

Når vi kommer til fjerde akt så blir det god krim dette her. Jeg måtte lese sist akt umiddelbart etter den fjerde og kan jo si at du har noe å se frem til :)

Vittig måte du avslutter på, minner om KLM-guttas avslutning av hver av episodene av Professor Drøvels hemmelighet,hehe. "Følg med i neste episode av...."

Var det ikke Herodes Falsk som var "fortelleren" i seriene om Brødrene Dal?

Jeg husker også at Harald Mæhle var forteller i serien (amerikansk? sendt på NRK på 70-tallet?) "Forviklingar", og jeg har inntrykk av at KLM har 'stjålet' litt derfra ....

Og "Desverre. Gudskjelov" har JEG 'stjålet' fra Knut Hamsun ...

Trodde det var Tom Mathisen, men det spiller ingen rolle,hehe. En gjenganger (Ibsen;)) er det nok. Har nok ennå ikke fått somlet meg til å lese Hamsun, men målet er å få lest noe før utgangen av 2011.

Tror også det var Tom Mathisen, ser han for meg, han dukket visst fram på skjermen innimellom ..

Og håper du får lest noe av Hamsun. Du har mye å se fram til!