Jeg har bare kommet frem til s. 118. Begynte i jula, men dette er tøffe lesetak og det sliter iblant på motivasjonen. Likevel, inspirerende: Jeg føler at Lund i lange perioder beveger seg i ytterkanten av min forståelse. Dermed stimuleres kreativ og underlig tenkning hos meg selv, rett og slett i et forsøk på å forstå hva som står, hva bokstavene foran meg betyr. Men i blant så flyter teksten av gårde i deilige dønninger, i en ganske rett-frem fortelling, f.eks. i åpningen der vi får presentert hovedpersonens bakgrunn og oppvekst gjennom en intens motvilje mot rene og pene klær. Han kjemper seg målrettet inn i bomsens rolle, hans skal og må være en tulling som vaker rundt med aparte tanker og hissige motforestillinger.
Sist sett
