Bokelskere.no

Så enig med deg, eg blir aldri ferdig med Alberte! Eg las ho no igjen i januar og denne gongen vart eg betatt av det tette forholdet Alberte har til naturen, og også korleis Cora Sandel har medkjensle med alle personane i boka. Menneskets lodd er så forskjellig her i livet.. Og for eit språk! Ingen over- ingen ved sida! No kjøpte eg alle tre bøkene i ei såkalla tekstkritisk utgåve som kom i 2002, og det tok nokre minutt å koma inn i rettskrivinga til Sandel som var litt spesiell, men eg er glad for at bøkene no kan lesast slik Sandel skreiv dei. Mykje vart sensurert i utgåva som kom under krigen og sidan vart det ikkje retta opp før altså i 2002

Interessant - jeg har akkurat blitt ferdig med Alberte og Jakob, og er mer enn klar for å starte jakten på mer Sandel. Men etter å ha lest din informasjon om at Sandels egen tekst ble "sensurert", lurer jeg veldig på hva jeg gikk glipp av i den bokklubb-utgaven jeg har lest... Håper du er her inne for tiden, og kan svare meg på om du med "sensurert" sikter til at handlingen ble endret, eller er det rettskrivningsreformer som har rammet originalteksten? (Jeg foretrekker helst å lese tekster slik forfatteren opprinnelig skrev dem, slik jeg forstår du også gjør, men jeg tar den utgaven jeg får tak i - men er det noen som har "tuklet med" handlingen, stiller saken seg betydelig annerledes!)

Hei! Har ikkje vore inn her på lenge, men i følge denne artikkelen på NRK sine sider, er det i den tredje boka, Bare Alberte. at endringane er flest. Lenkar til artikkelen: http://nrk.no/nyheter/kultur/1931322.html

No tok eg fram Alberte og Jakob i utgåva frå 2002 og der har Nina Marie Evensen eit fyldig forord om dei ymse utgåvene og endringane som er gjort opp gjennom åra.

Apropos versjoner av Albertebøkene, så limer jeg inn en liten historie om oversettelsen av dem til engelsk, - skrevet av Bjørg L. i tråden om "Dyr jeg har kjent":

Jeg leste nettopp i boka "Med gullpenn" et intervju Odd Solumsmoen hadde med Cora Sandel for Arbeiderbladet i 1962. Der snakker de bl.a. om språk og det å skrive. Hun forteller der at hun nettopp hadde skrevet til sin engelske forlegger og frabedt seg alle honorarer for Alberte. Grunnen til dette forklarer hun slik: "Men når det ikke lenger er min bok! Man har gjort om hele Alberte til imperfektum! Men stoffet kommer til meg i presens. Og det har det alltid gjort. Det er den aldri stansende <<livets strøm>> jeg har villet gi dét av som jeg kanskje kunne. Noe slikt foresvevde meg. Og så går forleggeren og oversetter bak min rygg og skaper alt om til en dam, til et stilleståene <<det var en gang>> - en dam, sier jeg, med grønske på og forråtnelse under!"

Åpenbart at det var en dypt frustrert forfatter som talte her! Jeg tenkte faktisk ikke på at hele Albert og Jakob var i presens - men nå tar jeg den frem igjen, og det er den jo, jommen meg! Vellykket grep, selv om jeg altså ikke reflekterte over det da jeg leste, da merket jeg bare at historien fløt bra, og da er jo fortellergrepet vellykket. Takk for historien, den blir med meg videre når jeg får tak i de to oppfølgerne. Gleder meg til å lese videre om Alberte!

Mine Alberte-bøker er fra 1976, så hvis dette du skriver her stemmer, da burde jeg skaffe meg noen nyere utgaver...

Ja, eller du kan jo alltids låne dei på biblioteket! Nina M. Evensen har skrive forord og kommentarar.Mine gamle Albertebøker, (svært velbrukte), er og frå 70-talet, Lanternebøkene, og eg kjem ikkje til å kvitte med med dei heller, dei har stor affeksjonsverdi for meg.

Ja, jeg forstår deg så veldig godt. ;)
Fikk nå fryktelig lyst til å skaffe meg disse nyere (eg.gamle og opprinnelige) utgavene av Alberte-trilogien, så du skal ikke se bort fra at jeg kommer til å kjøpe dem hvis/når jeg kommer over dem... :)