Den kanadiske ledelsesprofessoren Henry Mintzberg tar i sin siste bok ”Managing” et nytt oppgjør med mytene og vrangforestillingene om hva ledelse egentlig går ut på. I 1973 beskrev han i detalj hva ledere faktisk gjorde i løpet av en arbeidsdag. Over 30 år senere gjør han det samme og fotfølger 29 veldig ulike ledere og registrere hva de bruker tiden på. Forskjellene fra 1973 er mye mindre enn man skulle tro. Selv bruken av internett, og spesielt e-post, synes ikke å ha rokket særlig på de grunnleggende forhold i en leders hverdag. Hans beskrivelse av hva ledere faktisk gjør minner lite om bildet av en sjef som sitter bak et stort skrivebord og tenker ut store strategier. Lederhverdagen er en serie av avbrytelser, henvendelser og spørsmål som lederen må ta stilling til der og da. Bildet av en marionett synes mer nærliggende enn den klassiske metafor av lederen som en orkesterdirigent. Reaksjoner på hva andre kaster inn er langt hyppigere enn initiativer fra lederen selv. Mintzberg hevder at ledelse ikke et fag eller en egen vitenskap. Ledelse har like mye til felles med kunst og håndverk, som med vitenskap. Slektskapet med vitenskap ligger i analyser og systematisk dokumentasjon. Men dette utføres som oftest av andre enn lederen selv. Det lederen sitter igjen med er en masse problemer uten noen fasitløsning og ofte kompliserte forbindelser og relasjoner til medarbeidere, leverandører, kunder og eiere. Dette er oppgaver som også er situasjonsbetinget og krever erfaring, dømmekraft og ikke minst klokskap. I begrepet klokskap ligger både evne til å tenke rasjonelt og å ha kontakt med egne og andres følelser og gjennom det kunne opptre empatisk. Når Hertzberg ser på ledelse som håndverk er det fordi han mener at mye ledelsesarbeid handler om erfaring og praktisk læring. Når han sammenlikner ledelse med kunst, er det fordi ledere ofte har nytte av sin intuisjon og kreative ideer (En viktig side ved ledelse er å ta stilling til forhold som er flertydige og uten opplagte løsninger).
Mintzberg mener at ledelse i hovedsak foregår på tre plan som har å gjøre med: 1. Informasjon 2. Mennesker 3. Handlinger Med dette og erfaringene fra hva ledere egentlig gjør har han utviklet en ledelsesmodell som vist på figuren. Kommunikasjon, samhandling og handlig er stikkordene for de tre trinn.
Noen spissformuleringer hentet fra boken: • Ledelse er ikke et fag det kan undervises i. Det primære i lederutvikling må derfor være ”å lære gjennom å gjøre”. • Lederutvikling er å skape mening i erfaringene. • Ledereffektivitet kan isolert sett ikke måles, bare bedømmes. • En god leder må være klar i hodet og være i kontakt med sine følelser. • Det finnes ikke noe som heter en god leder eller en god medarbeider, kun en god organisasjon. (Det er kvaliteten på samspillet som er målestokken) • Medias opphausing av heroiske og karismatiske ledere gir galt bilde av hva ledelse er. (Virkeligheten viser at halvparten av disse ledere kjører bedriftene i grøfta og blir sparket. Det er bare en fjerdedel av de mediaeksponerte ledere som over tid lykkes). • Det som har størst innflytelse på en leders hverdag er hvordan bedriften er organisert, den bransjemessige tilknytning og lederens erfaringsbakgrunn. • Sladder, rykter og spekulasjoner utgjør en stor del av en leders informasjonsmeny. • Ledere har ikke tid til å administrere sin tid. • Ledere skriver ikke ned sine tanker og den informasjon de sitter inne med. Derfor er internett til liten hjelp for å få tilgang til lederes kunnskap og tanker. • Effektiv ledelse er avhengig av kunst og har sine røtter i håndverk. • Fallskjermer, opsjoner og lederbonuser fremmer ikke langsiktighet. De bør avskaffes. Punktum. • Ved rekruttering bør man være mer opptatt av kandidatenes minst utviklede sider, enn av de sterke. Det er her forskjellen mellom søkerne kommer tydeligst til uttrykk. • At alt forandrer seg så mye er en myte. Mange av de mest fundamentale ting innen ledelse er tidløse. Døgnet har fortsatt bare 24 timer. Dette er en jordnær og praktisk bok hvor ledere hentes ned fra pidestallen og plasseres der hvor de hører hjemme – nemlig blant de som til syvende og sist produserer resultatene. Mintzberg sin forskning og teorier passer også meget godt inn i det konsept for verdibasert ledelse som NNL praktiserer.
Sist sett
