Bokelskere.no

Jeg har nettopp lest Eidsvågs siste bok – ”Minnene ser oss”. Ikke siden jeg leste ”Kilden” eller ”Brevet om fiskeren Markus” av Gabriel Scott (1874 – 1958) har jeg blitt så rørt og berørt av en bok. Jeg fikk også gjenopplevd min egen barndom, oppvekst og liv fram til der jeg er i dag. Han setter ord på opplevelser, lukter og følelser på en måte som ikke bare gjenoppfrisker mine opplevelser, men som setter dem i et nytt og for meg klarere, og forsonende lys. De hendelser og minner han tar fram fra sitt eget minnealbum ligner til forveksling mine egne. Og jeg vil tro det gjelder svært mange, for ikke å si alle, som har vokst opp under forholdsvis enkel kår. Eidsvåg har en egen evne til å sette de hverdagslige ting inn i en større og universell sammenheng. Han setter ord på det han selv har opplevd på en måte som gjør at det også blir vårt. Vi kjenner oss igjen og lever med i hans fortelling. På Fagernes hvor jeg bodde de første år av mitt liv hadde vi en stor osp like utenfor stuevinduet. Dette treet fikk nytt liv da jeg kom til side 15 i boka: ”Vinden blåste ut de gule ospetrelysene ett for ett, og de nakne toppene står igjen som brente veker”. Denne poetiske beskrivelse av løvfallet om høsten utløste et ras av minner hos meg. Det var jo akkurat slik det var – den gang. Men jeg har aldri før sett det slik jeg nå opplever det. En berikelse! Like etter beskriver han stjernehimmelen som ”Nyslipte diamanter på blå fløyel”. Lignende eksempler på hva jeg vil kalle poetisk prosa finnes det mange eksempler på i hele boka. Det er ikke rart at poeten Hans Børli er sentral i teksten. Han setter de hverdagslige minner inn i et større perspektiv ved å belyse stoffet med eksempler og tanker fra andre forfattere, poeter, filosofer og psykologer. Dette gjør han på en så enkel og liketil måte at man bare må gi seg over. Tar du deg tid til å lese denne boken, vil du sitte igjen med en masse kunnskap om hva hukommelse og erindringer er, om livsfilosofi og du vil få bekreftet at du nå både er en annen og den samme som du var de første leveår. Du vil også sitte igjen med en klump i halsen og kanskje en tåre i øyet.

Inge Eidsvåg har i mange år vært gjesteforeleser på Hovedprogrammene til NNL. I en av disse forelesningene presenterte han følgende 10 punkter for god ledelse. En liste jeg personlig synes er helt i sentrum av verdibasert ledelse. 1. Du skal kunne og være glad i ditt fagområde. 2. Du skal være nærværende. 3. Du skal se dine medarbeidere – og lytte til dem. 4. Du skal bidra til dine medarbeideres trivsel og utvikling. 5. Du skal løse konflikter, ikke unngå dem! 6. Du skal ta deg tid god tid til familie, venner og egen utvikling. 7. Du skal innimellom forsøke å bryte vanens blikk. 8. Du skal være deg bevisst ditt samfunnsmessige ansvar. 9. Du skal tenke langsiktig. 10. Du skal lese skjønnlitteratur.

Jeg likte det siste punktet på listen!

Jeg koste meg med denne boken, men skulle ønske han brukte seg selv og sine erfaringer mer. Det ble i overkant mange henvisninger til andre og utdrag fra bøker. Innimellom bar boka preg av oppramsing. Jeg tror jeg ville likt boka bedre om han brukte seg selv mer og reflekterte mer rundt egne opplevelser og så trakk inn annen litteratur. I partiene der han gjorde seg selv til hovedperson, koste jeg meg skikkelig! Jeg leser gjerne flere bøker av Eidsvåg!